Siden jeg allerede hadde kjent på kroppen det dramatiske stigmaet som fulgte med manglende neonfargede sko en to ukers tid, skjønte jeg at her var løgn eneste farbare vei.
Klart jeg hadde hatt en multiorgasme! Jeg ba en stille bønn om at det ikke var noe altfor snuskete, og konstaterte lettet at den fremmelige venninnen var fornøyd med svaret. Jeg var ikke utenfor det gode selskap. Gudskjelov.
Dette var selvfølgelig i tiden før internett, så jeg fikk aldri googlet meg fram til svaret da jeg kom hjem. Seksualopplysningen hadde inntil da begrenset seg til en litt flau vikarlærers utgreiing om "det fineste som finnes mellom to mennesker som elsker hverandre", samt diverse porno vi fant i skogen - av en eller annen grunn var det øyensynlig vanlig å lagre porno i skogen i gamle dager. Og det frekkeste programmet på radioen het Hei; der var det også forholdsvis lite informasjon å hente. Resultatet var at jeg svevde i lykkelig uvitenhet noen år før det gikk opp for meg hva jeg hadde skrytt på meg den dagen i de spede tenåra.
Kidsa i dag har neppe dette problemet. En kjapp undersøkelse blant tenåringene jeg kjenner, viser at de med den største selvfølge kan opplyse ei gammal røy som meg om det aller meste. Jeg blir imponert og litt engstelig, men aller mest glad på ungdommers vegne som kan velte seg i fora hvor vanskelige spørsmål kan bli besvart.
Jeg er spesielt begeistret for NRKs program Juntafil, hvor programleder og SUSS-leger fullstendig uanstrengt og naturlig svarer på spørsmål om kjønnsvorter, homofile følelser, belegg på tissen, for tidlig sædavgang og en hel haug andre ting som får undertegnede til å rødme selv når jeg hører på det alene ved kjøkkenbordet. De som sender inn spørsmål er utrolig opptatt av hva som er normalt. Du kan formelig høre lettede sukk som trekkes når en skjelvende 13-åring får bekreftet at det slett ikke er unormalt å få ereksjon når blusen til damen i butikken har åpnet seg en knapp for mye, eller at du faktisk ikke må ha hatt trekant eller kanskje helst firkant før du har fylt 15. Du overlever uten multiorgasmer også, skal man tro SUSS-legen. Den som hadde visst det!
Siste tilskudd på opplysningstreet er boken Rosa prosa. Den tar for seg jenter og kåthet - fortsatt på en slik måte at jeg rødmer av og til. Men jeg heier på jentene som skriver. Heier på radiofolket som svarer på famlende spørsmål. Det er få ting som er verre enn å være svimlende usikker. Rosa prosa er en bok jenter kan lese og le høyt av, eller kanskje lære litt mer om multiorgasmer (kanskje først og fremst at de forekommer ekstremt sjelden). Og hvordan kan man egentlig la være å like en bok som lanserer mottoet "Du er ikke laus, du er raus"?
Slikt trenger vi - opplysningstiden lenge leve!
