Helt ærlig: Hvor mange jenter kjenner du som drømmer om å studere realfag? Hvor mange kvinnelige ingeniører vet du om? Hvis du svarer som sant er, kan det ikke være veldig mange. Norge har nemlig et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Helt ny kunnskap viser også at bildet blir forsterket om noen år. Det er oppsiktsvekkende i landet som kaller seg verdens mest likestilte.
Postdoktor Camilla Schreiner ved Universitetet i Oslo er et unntak fra regelen. Hun har bidratt til en stor internasjonal undersøkelse blant 40 000 ungdommer i 40 land, og konklusjonen er krystallklar: Jenter i vestlige land vil ikke satse på teknologi eller realfag. Resultatene er enda mer slående for de norske elevene. - Jentenes valg går i to retninger. De har enten en idealistisk profil, med mål om å bli psykologer, hjelpearbeidere eller sosiologer. Eller de har en kreativ profil, med tanke på å jobbe med design, som arkitekter eller som journalister, forteller Camilla Schreiner.
Ungdom er opptatt av å studere fag som gir dem meningsfylte og viktige jobber. Slik verden fremstilles på skolen, i mediene og i arbeidslivet er bildet av ingeniøren langt unna slike drømmer. Vitenskapens rolle er usynlig, fagene blir ikke presentert som viktige for samfunnet og representantene som vises fram er ofte nerdete, sier Schreiner.
Hun mener også mediene spiller en viktig rolle for jenters valg, enten det gjelder TV, aviser eller KK. Unge jenters rollemodeller er jo ikke teknologene, men heller filmskapere, musikere eller mediefolk. I den grad vi ser opp til noen kvinnelige «teknologi- forbilder», er det slike som «vær-Siri». Nettopp Siri Kalvig og de andre meterologene har samtidig vist at kvinner mestrer også disse arenaene. Det handler ikke lenger om innsikt, eller mot. Jenter tør og kan, men vil ikke.
Et kraftfullt bilde på denne nye sannheten, fikk vi da NRK nylig viste den historiske konserten til popstjernen Katie Melua, 300 meter under havet, på Trollfeltet. Katie Melua var ikke redd for noe og gjennomførte sin konsert så melodiøst og feminint bare hun kan. Ikke følte hun seg spesielt modig heller, selv om sikkerhetsisntruksen og livbåt-testen forklarte alvoret i oppdraget der nede på dypet. Nei, Katie Meluas øyne glødet av eventyrlyst og spenning.
Det er slett ikke motet som holder jentene fra realfagene - under eller over havet - men hva vi er opplært til å tenke. Vår kjønnsidentitet er enda sterkere enn på lenge, fordi det er så få andre strukturer i samfunnet som styrer oss i bestemte retninger. Som Schreiner påpeker, jenter velger jentete. De vil ikke ha en maskulin identitet.
Men det er noen andre tunge tendenser nå som bør vekke opp ungdom som drømmer om meningsfylte jobber. Jakten på talentene og «hjernekraften» blir mer og mer intens, verden over. Selskaper slåss om de beste hodene, i og utenfor eget land. Innen år 2010 vil vi i Norge mangle 5000-6000 ingeniører. Konsekvensen kan dels bli at jenter ikke får jobber der de trengs, dels at næringslivet tilpasser seg ved å flytte arbeidsplasser ut av landet eller kjøper opp innvandrere som kan sin matematikk.
Perspektivet blir enda mer interessant hvis vi trenger litt dypere inn hva vi ingeniører kan brukes til. En av de største utfordringene nå er å finne løsninger på klima-truslene. Og miljøvern er den saken mange unge jenter brenner mest for. Dette er i høy grad et idealistisk oppdrag, og her trengs det sterk realfagkompetanse.
Kvinner som knekker de nye teknologiske miljøkodene kan skyte gullfuglen.
Det er da verdt å drømme om ?
Det er da vel verdt å tenke på, iallfall for smarte jenter.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
