Helse & Livsstil

Jeg eksploderer

«Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg må kontrollere sinnet mitt, at det ikke er lov å blåse ut på den måten.»

Publisert
Sist oppdatert




Spørsmål: Jeg har et ganske eksplosivt temperament, og kan av og til bli så sint at jeg rett og slett eksploderer.

Da banner og skriker jeg og skjeller ut den jeg mener har gått over streken. Jeg er aldri voldelig, men sikkert ganske skremmende for den det går ut over og de som ser på.

Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg må kontrollere sinnet mitt, at det ikke er lov å blåse ut på den måten. Men hvorfor ikke? Er ikke sinne en naturlig del av den menneskelige psyken?

Hvis jeg alltid må legge bånd på meg, vil jeg føle at jeg nærmest utsletter meg selv og tillater andre å trampe på meg. Hvis jeg ikke får blåst ut av og til, er jeg redd det kan utvikle seg et trykk som til slutt utløser et vulkanutbrudd. Og det er i hvert fall ikke sunt?

Kruttønna

Svar: Kanskje oppleves sinnet ditt mer ubehagelig for dem rundt deg enn du tror? Selv om du ikke er voldelig, kan sinneutbrudd med utskjelling og skriking virke skremmende og stressende på omgivelsene, noe du jo selv påpeker.

De som ikke kjenner deg veldig godt, vet jo ikke hvor langt du er villig til å gå, selv om du selv føler deg trygg på at grensen går ved vold. Et sinneutbrudd føles som oftest ikke rensende for dem som står rundt. Tvert imot kan det føles uforutsigbart og truende.

Selv om du føler en rettferdig harme, har du et ansvar for det ubehaget og redselen du kanskje påfører andre. Du har helt rett i at sinne er en naturlig del av den menneskelige psyken, og hos noen er det mer framtredende enn hos andre.

Det er synd hvis du har opplevd ikke å få aksept for hele deg, med sinne og alt. Du har fått høre at du må kontrollere sinnet ditt. Du føler behov for å blåse ut av og til, og er redd for trykk og vulkanutbrudd.

Det er vanlig å tenke at vi fungerer nettopp som vulkaner eller trykk-kokere, og at vi stadig må slippe ut trykk for å hindre plutselige utbrudd eller eksplosjon. Jeg er ikke så overbevist om at det er sinne som må slippes ut for at trykket skal lette. Riktignok kan det oppleves som en lettelse der og da.

Men jeg vet ikke om du har erfart at du raskt blir sint igjen? Eller at du blir mer og mer sint etter hvert som du kjefter? Sånn sett kan sinne sammenliknes med elektrisitet, vel så gjerne som med en trykk-koker eller en vulkan. Sinnet stimuleres når vi gjør sinte ting, som å kjefte eller slå.

Vi kan kjefte oss sinte, og slå oss rasende. Da er det stimuleringen vi må hindre. Du kan ikke hindre at andre vekker sinnet ditt, men du kan hindre deg selv i å stimulere det videre. Det er her den berømmelige telletil- ti-regelen kommer inn.

For noen virker dette helt umulig, og det fungerer bedre å gå bort fra den som provoserer framfor å prøve å beherske seg der og da. Det kan være lettere å roe seg når man har kommet seg ut av den opphetede situasjonen.

Nå kan du innvende at dette jo selvfølgelig ikke hindrer selve kilden til irritasjonen. Det kan oppleves utilfredsstillende å la urimelige utsagn stå uimotsagt. Det er klart du skal si fra hvis du føler deg trampet på, men kan det være at det er det å få sagt fra som virker lettende, ikke selve sinneutbruddet?

Det er ikke noe som tyder på at det er skadelig å undertrykke sinne. Uforløst stress kan derimot være en belastning på sikt. Og det er stressende stadig å føle at man ikke får sagt fra og hevdet sine egne behov.

Det er veldig fint at du er oppmerksom på at andre ikke skal få trampe på deg. Men kunne du finne andre, mindre aggressive måter å si fra på? Sjansen er stor for at andre lettere hører på deg hvis du ikke kjefter og banner. Ingen liker å bli skjelt ut.

Det føles ydmykende å få kjeft, særlig hvis andre er til stede. Da går vi lett i forsvar og lar være å lytte til det som blir sagt. Kanskje er du en uredd person med sterk rettferdighetssans, noe som i så fall er en ressurs både for deg selv og for andre rundt deg.

Vi trenger mennesker som kan skjære gjennom når grensene våre er i ferd med å krenkes. Det er vesentlig at du får brukt denne evnen din på en måte som gjør at andre faktisk hører på deg. Dette er en vanskelig treningssak, men jeg håper for din del at du prøver det ut, og ser om du kan få det til uten å føle at du utsletter deg selv.

Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no

Psykolog Hanne Weie Oddli (35) er spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun svarer på spørsmål om sex og kjærlighet fra leserne, både på kk.no og i bladet KK. Har du spørsmål til Hanne, send henne en e-post: hanne@kk.no
Psykolog Hanne Weie Oddli (35) er spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun svarer på spørsmål om sex og kjærlighet fra leserne, både på kk.no og i bladet KK. Har du spørsmål til Hanne, send henne en e-post: hanne@kk.no Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer