Spørsmål: Jeg har alltid et indre stress i meg. Jeg tenker
bestandig på neste gjøremål og planlegger hele tiden.
Dette gjelder både i jobbsammenheng og sammen med familien. Hjemme greier jeg aldri å slappe av, det må i hvert fall være ryddig først. Jeg planlegger alt, som når ungene skal ha mat, når vi skal av gårde osv.
Hver kveld skriver jeg lister over neste dags gjøremål. Jeg har lyst til å være mer avslappet, men får det ikke til. Samboeren min er alt for avslappet, synes jeg, og det gjør meg enda mer stresset.
Har du noen gode råd for å senke skuldrene?
Klarer ikke slappe av
Svar: Stress er en slags misnøye med tingenes tilstand. Det positive med stress er at det er uttrykk for en vilje og en kraft til å komme videre, til å utrette ting.
Hvis vi kan snakke om positivt stress, er dette preget av balanse mellom krav og muligheten til å innfri. Man føler seg kanskje litt jaget, men har likevel rimelig kontroll. På den negative siden har du det ubehagelige stresset.
Det hindrer deg i å nyte det du holder på med og å slappe av etterpå. Det er denne formen for indre uro som kan føre til stive skuldrer, vond kropp og dårlig søvn. Du forteller at du alltid tenker på neste gjøremål.
Det virker som om du er urolig over at tiden og det du holder på med er i utakt. Tankene og følelsene dine er hele tiden et annet sted enn på det du gjør her og nå. Er dette et signal på generell misnøye? Er det noe annet du heller ville gjort eller oppnådd i livet ditt?
I så fall trenger du ikke bare råd for å senke skuldrene. Da er det bedre for deg å finne ut hvordan du kan endre situasjonen din. Men ofte er det ikke en generell misnøye som er årsaken til indre uro.
Og da vil den heller ikke forsvinne ved at man gjør noe annet i livet. Mange ganger er alle iherdige forsøk på å gjøre ting annerledes til liten nytte. Noen ganger kommer stress av at man strever med mål man aldri kan nå, uansett hvor flink man er.
Det trenger ikke bare være dine egne, strenge krav som driver deg. Det krever sitt å holde tritt med alle typer forventninger på jobb, sosialt og med familie. Uansett er det du som blir sittende med uroen over at timeplanen ikke går opp.
Det er da du kan ha nytte av en psykologisk framfor en praktisk løsningsstrategi. Det vil si at du prøver å finne noen bremsepunkter i løpet av dagen din. Dette betyr at du fokuserer på det du driver med akkurat her og nå, ikke det du skal gjøre etterpå.
Selv om det er vanskelig, er det mulig å trene opp denne ferdigheten. Det handler i stor grad om at du blir oppmerksom på deg selv, hvordan du tenker og hvordan kroppen din har det. Kjenn etter om magen din er knyttet, skuldrene spente.
Pust dypt, og rett fokus på det du holder på med akkurat nå. Det er fint hvis du klarer å ha med deg bevisstheten gjennom hele dagen, samtidig som du driver med det du synes du må.
Hvis jeg gir deg råd om å begynne med andre avspennende aktiviteter, vil du sikkert fort tenke at det har du ikke tid til, og stresse enda mer. Hvis du likevel skulle finne rom for andre aktiviteter, er det et godt tips å gjøre noe som tvinger oppmerksomheten din mot det du driver med, samtidig som det er engasjerende på en positiv måte.
Mange synes snekring, håndarbeid eller kryssord virker avstressende. Ulike former for meditasjon har samme effekt. Man konsentrerer seg slik at andre ting blir uvesentlige for en stund. Fysisk trening er også bra.
Når pulsen når et visst nivå, klarer du ikke å tenke på så mye annet enn å puste riktig. Samtidig virker trening godt for stressede muskler og blodomløpet. Du skriver lister hver kveld over neste dags gjøremål.
Dette er en god aktivitet hvis det fører til at du etterpå er mer til stede i det du gjør. Men vurder om det har denne effekten, eller om det bare fører til mer tilstedeværelse et annet sted, lenger fram. Det du skal jobbe med, er å bli mer opptatt av det du til enhver tid holder på med.
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
