Nesten fra dag én har det vært konflikter i forhold til A. Hun dukker ofte opp der vi er. De presterer å sitte og se hverandre dypt i øynene og smile intimt til hverandre med meg til stede. I andre situasjoner, når A etter min mening har lagt an på min mann, har han
forholdt seg mild og passiv. Meg har han behandlet arrogant og nedlatende. Jeg har følt meg som en dørmatte.
For tre år siden kastet jeg ham ut. Omtrent på dagen flyttet han inn til A. Av andre fikk jeg vite at han hadde besøkt henne mens han angivelig luftet hunden vår. Jeg fikk et sjokk som varte i flere måneder.
Det har vært utrolig mange problemer. Han avviste meg seksuelt med den begrunnelse at jeg var så umulig. Skulle jeg holde på sånn, måtte han få seg en elskerinne, kunne han si han med et smil. Mens vi var separert, fikk jeg høre mye rart om ham, den ene historien etter den andre om kvinner. Han påsto at det var ondsinnet sladder.
Etter ett års separasjon prøvde vi å redde ekteskapet. Jeg hadde fått det hele på avstand og ville gjerne tro på hans forsikringer om uskyld og kjærlighet. Etter to år sammen fant vi ut at det ikke nyttet, men vi var gode venner nå. Han fikk et sted å bo og var ofte hos meg til middag. Seksuelt ble det også hyggeligere. Vi var glad for at vi kunne være glad i hverandre igjen.
En måned senere traff jeg tilfeldigvis X i en kassakø. Han virket stresset og rar, han skulle spise hos meg om kvelden. Da jeg gikk ut, støtte jeg på A, som bråstoppet og forsvant. Lot som jeg kjørte derfra, men parkerte slik at jeg kunne se inngangen. Etter en stund
kom han ut sammen med A og satte seg inn i bilen hennes. Da sendte jeg X en kort melding om at nok var nok. Han kunne ikke skjønne det, de var bare venner. Hvorfor måtte jeg alltid være så mistenksom? Grunnen til hans rare oppførsel var at han visste hvor mye bråk jeg ville lage om det lille møtet med A, sa han. Jeg gjorde det klart at jeg ikke lenger ville reise på en planlagt og betalt ferie vi skulle på. Det syntes han var utrolig barnslig og ble skikkelig sur.
Jeg er livredd for å mykne og «glemme» alt som har hendt når han vil tilbake. Kanskje er det jeg som tar feil og er mistenksom uten grunn. Man vil jo helst tenke godt om den man er glad i. Hva om vi mister hverandre fordi jeg dikter opp ting? Han har delvis greid å overbevise meg før. Jeg vil ikke ha mer av dette!
Hva synes du? Er jeg dum og godtroende, eller er jeg for mistenksom? Følelsesmessig er jeg knyttet til ham og er redd han kan manipulere meg enda mer. Han ba meg ta kontakt når jeg hadde kommet på andre tanker. Jeg vil aller helst ikke se ham mer, men… Han bor kanskje hos henne, han har aldri bodd alene uten en kvinne. Jeg må være veldig tøff for å greie dette. Og sorgen er stor og vond.
Hanna
Svar:Ja, jeg synes faktisk du er godtroende. Du gjerne vil tro det beste om X, selv om hans oppførsel tyder på at han ikke er en mann å samle på for en kvinne som ønsker et harmonisk liv. Det virker som han utnytter kvinnene han kjenner. Han lyver og er unnfallende, han skyver skylden for problemene som oppstår på deg. Til tross for alt dette er du redd for nok en gang å falle for ham. Hvor er de gode sidene som tross alt får deg til å være glad i ham fremdeles? Du har ikke beskrevet en eneste en.
Bildet jeg får av ham, er at han er en ganske samvittighetsløs fyr som bruker kvinnene han blir kjent med til egen fordel. Han har ingen egen bolig, så det passer ham å finne
kvinner som kan forsyne ham med tak over hodet og gode middager. Jeg kan forestille meg at han må ha masse sjarm, siden du til tross for alt som har hendt er engstelig for at du vil mykne når han på nytt skrur på overtalelseskunstene sine. Slike typer som han kan flyte lenge på en tilsynelatende sjarmerende personlighet, men hvor tiltrekkende er det
egentlig at han unndrar seg ansvar, lyver og bedrar?
Jeg synes det er skummelt at du begynner å tvile på din egen dømmekraft. Han har løyet for deg når det gjelder forholdet til A og antakelig også til andre kvinner. Han har avvist deg seksuelt og lagt skylden på deg. To ganger har forholdet deres havarert. Det er
neppe noen sjanse for at et tredje forsøk på å få det til å fungere vil bli vellykket. Men hvis du er av den stedige typen som aldri gir opp, så vær så god. Ta ham tilbake, vær forberedt på at han fortsatt bare er «god venn» med A, og sitt hjemme og ha det vondt når han på nytt må gå lange kveldsturer med hunden.
Ærlig talt håper jeg du unner deg selv en bedre framtid enn å huse X nok en gang. La A gå av med «seieren » og vær glad for at du endelig blir kvitt ham.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
