Spørsmål: Jeg har akkurat snakket i telefonen med min mann. Jeg ringte for å sjekke om reisen gikk greit. Han er i utlandet og besøker sin elskerinne. Vi er et ektepar i midten av førtiårene, med to halvvoksne barn. Vi har vært sammen siden vi var unge. De gode og de onde dagene er likt fordelt i vårt ekteskap. Jeg har hatt en alvorlig sykdom, som jeg nå er frisk av. Min mann var en god støtte i sykdomsperioden. De siste årene har han hatt sine helseproblemer, og jeg har vært skikkelig bekymret. Dette har gått ut over humøret hans. Helsevesenet har vist liten forståelse, og han har nesten ikke fått hjelp. Sexlivet vårt var lenge helt dødt. Hverdagene gikk stort sett sin vante gang, men i lange perioder klarte han ikke å jobbe. Plutselig en dag så jeg at min mann hadde fått det gamle glimtet tilbake i øynene. Sexlivet vårt blomstret opp. Jeg spurte ham rett ut om han hadde funnet en ny kvinne. Jeg fikk sjokk da han fortalte at han hadde vært hos en hore. Han hadde truffet henne flere ganger. Han trengte ikke å si at han var forelsket, det kunne jeg se med et halvt øye. Vi jobbet oss gjennom den tøffeste tiden i vårt ekteskap. Jeg ville skilles, men han sa at han elsket meg og trengte meg. Det virker kanskje rart, men det var godt å se at humøret og livsgleden hans vendte tilbake, selv om det ikke var meg han var forelsket i. Han sa hele tiden at han ville treffe den andre kvinnen igjen. Jeg er ingen helgen, jeg har grått, tryglet, kjeftet og bedt. Jeg har hatt det så vondt at jeg har kastet opp. Jeg har ikke diskutert dette med noen, men jeg er kommet fram til at jeg blir i ekteskapet. Jeg elsker min mann. Det har jeg alltid gjort. Jeg kan ligge og se på ham mens han sover, og da vet jeg med meg selv at han er mannen i mitt liv. Han er en god far, tar sin del av arbeidet i hjemmet, og han er en øm elsker. Han bedrar meg, men han lyver ikke. Før han dro til henne, holdt han rundt meg og sa at han aldri ville skilles fra meg hvis ikke jeg insisterte.Men han bare måtte treffe henne. Jeg har akseptert at min mann har en elskerinne, hun bidrar faktisk positivt i vårt samliv. Er jeg sprø som godtar dette? Selv tror jeg ikke jeg skulle ha problem med å finne ny partner hvis jeg var interessert. Kona Svar: Sprø er du ikke, for det har sikkert tatt deg lang tid og mange tunge stunder å komme fram til denne beslutningen. Det er ingen enkel sak å dele mannen man elsker med en annen, men det er slett ikke usannsynlig at nettopp din raushet får mannen din til å elske deg enda høyere og respektere deg enda mer. For jeg tviler ikke på at han er sannferdig når han sier at han elsker deg og trenger deg. Det er forskjell på å elske og være forelsket. Likevel, det må være vanskelig å forstå at han kan forelske seg i en prostituert kvinne. Desto mer beundringsverdig synes jeg det er at du aksepterer dette. Jeg tror det er mange gifte personer som gjennom et langt ekteskap i perioder forelsker seg i en annen enn ektefellen, men som ikke har tanke på å forlate ektefellen og heller ikke nødvendigvis innleder et forhold til den andre. Erfaringen er at de fleste slike forelskelser går over, så du kan egentlig regne med at denne også gjør det. Jeg har gjennom livet kjent noen kvinner som har opplevd det samme som deg, og som har greid å bære over med mannen og har fått ham tilbake. Det har de ikke angret på. Jeg traff også en gang en kvinne som hadde skilt seg fra en meget utro ektemann. Det sa hun at hun angret bittert på. «Han er en vidunderlig mann og en vidunderlig elsker, og jeg skulle hatt raushet nok til å bære over med ham,» sa hun. Kjærligheten viser seg på mange måter. Jeg tror ikke det blir noen dans på roser for deg å vite at mannen din innimellom besøker en elskerinne. Så jeg tillater meg å komme med noen råd, selv om du ikke ber om dem. For det første: Fall ikke for fristelsen til å fortelle noen om denne hemmeligheten. Gjør du det, kommer du til å få en rekke velmente råd, som bare kommer til å forvirre deg, kanskje såre deg. Du er voksen nok til å vite hva du vil, og du har bestemt deg. For det andre: Barna dine må for all del ikke få vite hva faren gjør. De vil antakelig ikke kunne forstå hans handlemåte, kanskje vil de fordømme ham sterkt. For det tredje: Ikke fall for fristelsen til å slynge beskyldninger mot ham eller true med å avsløre ham. Du har valgt å bli og må gjøre ditt beste for at dette valget skal bli til å leve med. For det fjerde bør du ikke falle for fristelsen til å spørre mannen din ut om hvordan han har hatt det, og om hvordan elskerinnen er. Jeg skriver ikke dette for å oppmuntre deg til å være umenneskelig edel, men fordi jeg tenker at den beste strategien for å få forelskelsen hans til å gå over, er å la ham fortelle hvis han ønsker det. Men én ting MÅ du snakke med ham om, og det er beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer. Han må bruke kondom.Åsa Rytter EvensenSamlivsrådgiverasa@kk.no