Spør åsa

Jeg jakter på menn

Jeg har gjennom årene hatt flere kjekke kjærester fordi jeg var dristig nok til å ta det første skrittet.

Publisert
Sist oppdatert
Spørsmål: Leste i Spør Åsa nummer 18/2004 innlegget om at menn er jegere. Jeg respekterer denne kvinnens mening, men føler meg likevel såpass provosert at jeg velger å komme med mitt synspunkt. Hennes erfaring var at dersom hun spiller kostbar, får hun mannen hun er forelsket i. Her er min erfaring med menn generelt at er man kostbar, ja, da får man som kvinne smøre seg med en engels tålmodighet. Jeg synes ofte menn er dårlige til å ta initiativ. Så hvor lenge skal man sitte og vente? Tre uker? Tre måneder? Dersom jeg finner en mann interessant, hender det at jeg signaliserer det ved å være blid og hyggelig. I tillegg holder jeg blikket hans slik at han skjønner at jeg liker ham. Min erfaring er også den at menn gjerne må ha det i klartekst. La oss så si at jeg er interessert, noe jeg er av og til. Skal jeg da ta sjansen på å ta kontakt ved disse sjeldne anledningene, eller skal jeg bare sitte der og vente? Jeg er enig i at ingen må være anmassende, og at man bør gå litt forsiktig fram, slik at den andre får tid til å fordøye og tenke over signalene man sender ut. Min beste venninne er sterkt tiltrukket av en noe yngre mann. Hun treffer ham nå og da i forbindelse med jobben sin, og hun vet at han er singel og ikke har kjæreste. Hun sier at han virker reservert, og hun tør ikke spørre om han vil ta en øl med henne etter arbeidstid. Jeg forsøker å oppmuntre henne og sier at hun ikke har noe å tape. Men hun er sjenert og redd for å bli avvist. Dumt, synes jeg. Jeg har gjennom årene hatt flere kjekke kjærester fordi jeg var dristig nok til å ta det første skrittet. Har oppdaget at menn også kan være redd for å bli avvist. Denne typen menn ser ut til å trives med å møte en litt mer pågående kvinnetype. Hva er ditt synspunkt?Hilsen en «jegerjente»Svar: Ikke alle gutter er jegere, og ikke alle jenter er reserverte prinsesser som venter å bli jaktet på. Det er ingen grunn til at vi skal bli provosert av disse forskjellene, tvert imot er det spennende og lærerikt at vi har ulike måter å takle utfordringer på. Det er mulig at jenta som gjorde seg kostbar, ubevisst blir tiltrukket av «jegertypen», og på en eller annen måte fornemmer at det lønner seg å være tilbakeholden for å vekke interesse. Det er klok politikk av henne. Hun får erfare om mannen er virkelig interessert i henne eller bare er ute etter et kortvarig eventyr. I mange tilfeller går «jegerne» etter jenter som vet å tiltrekke seg oppmerksomhet via sitt utseende. Selv kan de ofte være trygge på egen sjarm og tiltrekningskraft. De er vant til å få den de ønsker seg. Mange jegere opplever at kvinnene jakter på dem. Dette smigrer dem sannsynligvis, og en del av dem blir ganske innbilske og får en bruk-og-kastmentalitetnår det gjelder forholdet til kvinner. Det kan være klokt å stille seg svært reservert til de mest utpregede jegerne. De er ikke alltid de mest hengivne og trofaste partnere. De fleste av oss, både kvinner og menn, opplever iblant å bli avvist av mennesker som vi ønsker å bli kjent med. En mann som opplever å bli avvist de fleste gangene han forsøker å få kontakt med en kvinne, vil som regel bli noe mer tilbakeholden og gå mer langsomt ogforsiktig fram overfor det annet kjønn. En slik mann vil sannsynligvis bli svært glad for oppmerksomheten og kanskje takke ja til en invitasjon. Så har vi mannstypen som i utgangspunktet er sjenert og aldri våger å ta initiativ. Han kan muligens bli engstelig over å møte en kvinne som ønsker å innlede et bekjentskap, men likevel på et eller annet vis signalisere at han ikke er helt uoppnåelig. Da gjelder det at kvinnen går forsiktig og taktfullt fram så han forstår at hun slett ikke er farlig. Det spennende spillet mellom mennesker som tiltrekkes av hverandre krever en fingerspissfølelse fra begge parter nårdet gjelder hvor pågående en skal være. «Jegertypen» trenger ofte en litt barsk kvinne som tør å vise at hun ikke imponeres av overflatisk sjarm og banale komplimenter. Den sjenerte mannen trenger en kvinne som ikke gir opp hvis hun fornemmer at interessenkan være der, men som går langsomt og forsiktig fram i sine tilnærmelser. Mannen som er vant til å bli avvist, vil muligens sette stor pris på at kvinnen tydelig viser at hun er interessert. Det finnes utallige variasjoner over dette temaet. Med alder og erfaring lærer de fleste av oss å trekke oss i tide når vi forstår at det ikke er håp, å være tydelige når vi forstår at vi vekker interesse og ikke å la oss forføre av overflatiske kvinneforførere. Jeg kan være enig med deg i at det ikke er grunn til å vente i vinter og vår på å gjøre et framstøt når du er tiltrukket av en person. De fleste menn er ikke utpregede jegertyper. Du har ingenting å tape hvis du blir avvist. Derimot har du alt å vinne hvis du får napp. Mendu bør være robust nok til å tåle at du ikke alltid vinner den du vil ha. Du må ikke oppfatte det som det er noe galt ved deg når mannen du har sett deg ut takker nei til invitten. Så fortsett å oppmuntre venninnen din, du.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer