Spørsmål: Jeg er en kvinne i begynnelsen av 30-årene som for noen måneder siden begynte å føle meg tom for krefter, energi og mot i jobbsammenheng.

Dette kom etter å ha jobbet med et prosjekt der et opplegg ble trædd ned over hodet på meg av en ny leder. Jeg jobber som lærer, er gift og har et lite barn. Jeg er aktiv og oppegående, men har lett for å bli oppkavet og setter høye krav til meg selv.

Samtidig gjennomgikk jeg i denne perioden flere harde påkjenninger privat, både følelsesmessig og fysisk. Det ble mindre mat og søvn enn vanlig. Jeg følte at jeg ikke strakk til noen steder.

Jeg fikk hjertebank, og til slutt knakk jeg sammen. Orket ikke å stå på beina. Pulsen var veldig rask, og kroppen jobbet på høygir, til tross for at jeg var fryktelig trøtt og sliten. Jeg hadde gått ned flere kilo og ble veldig engstelig. Jeg måtte ligge til sengs og ble fullt sykemeldt.

Nå har det gått en tid, med noen bra dager og mange dårlige. Jeg blir fortsatt lett sliten, men har kommet meg på beina fysisk sett. Jeg har prøvd å være med på noen sosiale sammenkomster, men blir fort stresset og føler at kroppen begynner å gå på høygir igjen.

Heldigvis har jeg gode venner og en mann og familie som støtter meg. Jeg prøver virkelig å se framover. Mitt spørsmål til dere er hvordan jeg kan finne tilbake til tryggheten i meg selv, hvordan jeg kan finne veien videre. Selvfølelsen er på minussida.

Utbrent

Svar: Utfordringen nå er å bruke denne tiden slik at det virkelig blir en helende periode for deg. For når kroppen kollapser, trenger du ikke bare regelmessig hvile, mat og søvn.

Du trenger også å bli kjent med deg selv og situasjonen du har vært i, og fremdeles er i. Vi klarer ikke å fungere i lengden hvis vi ikke har ett eller annet sted der vi kan hente oss inn igjen.

Det høres ut som om du ikke hadde noe fristed, verken ute, hjemme eller i kroppen din. Det er ikke rart at du kvier deg for å koble deg på det aktive livet igjen, for du har jo erfart at du ikke får puste.

Likevel er det viktig at du motstår lysten til isolasjon. Hvis du isolerer deg og holder deg passiv, får du aldri opplevelser som kan bedre selvtilliten. Du trenger ny næring og kontakt med andre.

Du som er pliktoppfyllende og lett blir stresset, må sørge for å skaffe deg rammer som du tør å bevege deg innenfor. Hvordan må du ha det rundt deg for å trives? Hva er det som stresser deg mest?

Det er ikke lett å stryke noe fra lista over gjøremål. Du må orke at noen blir skuffet, og du må holde ut at du ikke får levd ut alle sider av deg selv. Hva betyr minst for deg? Hva stresser deg i jobben din? Du sier noe om følelsen av å få et opplegg «trædd ned over hodet».

Hva var det du ikke likte? Hvilke sider av deg selv ble utfordret? Bruk denne erfaringen til å bli kjent med dine egne sårbarheter. Kanskje er det visse typer arbeid som rett og slett ikke passer for deg.

Akkurat nå er du fristilt fra de daglige kravene i jobben din, og kan unne deg å tenke godt etter hva du skal drive med framover. Hva likte du godt å gjøre før? Hva var du god til?

Hvilke sider av deg selv stolte du på den gang du var mer fornøyd med deg selv? Evnene dine ligger der fortsatt. Utfordringen er å finne nye måter å bruke dem på, og samtidig sikre deg rom til å puste i hverdagen din. Lykke til!

Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no