Spørsmål: For vel ett år siden traff jeg Hans på et italienskkurs jeg gikk på i Firenze. Jeg reiste dit for å få tankene bort fra et tungt hverdagsliv. Kreften hadde herjet med min mann i over to år, og han hadde vært ut og inn av sykehuset i en lengre periode. Jeg var utslitt etter å ha pleiet ham når han var hjemme, og det var enighet i familien om at jeg skulle ha dette avbrekket. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg kunne falle for en annen mann under et ferieopphold. Men det var akkurat det som hendte. Jeg falt som en moden frukt, og det var kanskje ikke så rart likevel. Forholdet mellom min mann og meg hadde hanglet en stund før han ble syk. Jeg hadde bestemt meg for å flytte for meg selv, men ville ikke si noe til ham da han fikk diagnosen. Da følte jeg at jeg ikke kunne svikte ham når han trengte meg som mest. Men nå var jeg altså i Firenze, og jeg ble utsatt for en stormende kurtise av Hans. Vi begrenset oss til å holde hender og kysse forsiktig et par ganger. Da jeg kom hjem, holdt vi kontakten via telefon, og en helg min mann var på hytta, bilte jeg ned til ham. Det ble et rart og hett møte. Maken til sex har
jeg aldri opplevd. Det var som jeg våget å gi meg totalt hen, og jeg følte en vidunderlig frihet og åpenhet. Det var noe helt nytt og spesielt som løsnet i mitt sexliv. Helgen tok slutt, og jeg reiste hjem, oppkvikket, men med ganske mye dårlig samvittighet. Likevel holdt jeg telefonkontakt med Hans. Min manns helse forverret seg, og han døde på nyåret. Jeg kan ikke kjenne den store sorgen. Det er Hans jeg lengter etter. Men jeg
føler at jeg av respekt for barnas far bør vente et år før jeg kan fortelle barna at jeg har møtt en annen. Det er andre ting som kan bli til hinder. Jeg er økonomisk fri og trenger ikke arbeide, og etter begravelsen reiste jeg til Hans uten barnas vitende. Etter en uke der forsto jeg at det kunne oppstå mange småproblemer i hverdagslivet. Jeg traff mange hyggelige venner av ham, men det ante meg at jeg ikke ville finne tilhørighet i et miljø
som var totalt forskjellig fra mitt. Jeg lengtet hjem etter få dager. Da jeg reiste hjem, sa jeg i grunnen adjø for godt. Men jeg savner den fortreffelige sexen jeg hadde med Hans. Jeg er bare 52 år. Jeg kan ikke leve resten av livet uten sex, det er helt klart for meg etter oppvåkingen jeg fikk med Hans. Og jeg kan knapt tenke meg at en annen mann kan gi meg noe mer enn Hans ga. Så hva gjør jeg? Venter på at en annen drømmemann skal dukke opp her jeg bor?
Moden, men ikke gammel

Svar: Det som slår meg i brevet ditt, er at du omtaler sexen med Hans med stor begeistring, men hva med Hans som person for øvrig? Du kan umulig kjenne ham godt etter så kort tid, og omstendighetene var jo svært spesielle? Så jeg tenker: Hvorfor ikke gi deg tid? Du har kanskje sagt adjø til Hans for godt, men han er der jo fremdeles. Kan du ikke gjenoppta kontakten og foreslå at dere treffes i helgene over en tid for å lære
hverandre nærmere å kjenne? Det finnes par som lever sammen i helger og ferier og har hvert sitt liv i hverdagene. Lov ham i tilfelle ikke mer enn du kan holde. Vær ærlig når det gjelder hva du vil. Det er ikke bare dine følelser det dreier seg om. Mange kvinner sier at de er lettet over å slippe dagliglivets trivialiteter med mannen de elsker. Kjærlighetslivet holder seg nytt, friskt og spennende når en ikke ser hverandres hverdagssider. Riktignok kan det bli slitsomt hvis en må reise langt for å treffes. Det er kanskje en pris du gladelig betaler for å få fantastisk sex. Uansett om du velger å satse på dette forslaget, håper jeg du også overveier hvordan resten av framtiden din skal bli. Du trenger ikke gå ut i arbeidslivet, sier du? Men er du ikke for ung til at det å holde orden på eget hjem og pleie familie og venner kan fylle livet ditt? Jeg vet at det ikke er lett å få jobb når man er over 50, men umulig er det ikke. Det er ingen aldersgrense for å studere videre eller å ta kvalifiserende kurs. Dessuten er det større sjanse for å treffe passende menn hvis du beveger deg utenfor dine egne sirkler. La meg til slutt si at jeg synes det er flott at du fikk
oppleve virkelig fantastisk sex, selv om opplevelsen kom noe sent i livet. Jeg håper du får nye sjanser til nytelse ganske snart.

Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no