Helse & Livsstil

Jeg vil ha mannen hennes

Foreløpig har det ikke hendt noe mellom oss. Jeg er virkelig betatt av ham og har et inderlig ønske om at vi skal bli nærmere kjent.

Publisert
Sist oppdatert
Spørsmål: Jeg har forelsket meg i min beste venninnes mann, og jeg tror han er i ferd med å bli forelsket i meg. En skikkelig forferdelig situasjon er det. Noen ganger tenker jeg at jeg bør trekke meg ut før situasjonen utvikler seg videre og det ikke er noen vei tilbake. Men jeg vet ikke om jeg klarer det, for jeg føler at jeg har møtt en mann som virkelig kan passe for meg. Og jeg vet at ekteskapet deres ikke er noen dans på roser. Det betrodde hun meg lenge før jeg traff mannen hennes. Men hun er glad i ham likevel, og de har tre barn sammen. Tre herlige unger som kaller meg tante og er kjempeglade hver gang jeg kommer på besøk. Jeg føler meg nærmest som en falsk inntrenger nå når min intetanende venninne ber meg på middag. Jeg er 42 år, og kom for to år siden tilbake til Norge etter 20 år utenlands. Jeg var nettopp blitt enke og var knust av sorg. Mannen min var flott, intelligent og rik, og jeg hadde et fantastisk spennende liv med ham. Vi var barnløse, og jeg har ingen annen slekt der vi bodde, så jeg bestemte meg for å flytte hjem kort tid etter at jeg ble enke. Jeg etablerte meg i en koselig leilighet, fikk en bra jobb, og følte at livet slett ikke var så verst selv om jeg savnet mannen min sårt. For ett år siden møtte jeg igjen min beste barndomsvenninne. Selv om vi ikke hadde sett hverandre på åtte år, hadde vi holdt kontakten per brev helt siden jeg forlot Norge. Jeg hadde verken møtt mannen eller barna hennes. Gjensynsgleden var stor. Jeg ble bedt hjem til henne, og mannen var ikke der den gangen. Ham traff jeg ved en tilfeldighet da han kom til et møte i vårt firma. Han hilste hyggelig på meg, visste jo hvem jeg var av omtale. Vi vekslet noen ord om hans familie og ble sittende ved samme bord ved lunsjen. Dagen ble avsluttet med en middag, og da fikk jeg ham også til bords. Samtalen mellom oss fløt lett, og jeg merket at jeg ble påvirket av hans sjarmerende vesen og ekte interesse for meg og mitt. Jeg tror jeg ble betatt av ham der og da, men sa til meg selv at jeg virkelig måtte vokte meg for å bli forelsket i mannen til min beste venninne. Men en ting er hva jeg bestemte meg for, noe annet er det som hendte da jeg traff ham igjen på et møte utenbys. Påvirket av vin, god stemning og en betydelig tiltrekning til mannen la jeg an på ham etter middagen. Han lot seg ikke forføre. Heldigvis, får jeg si. Uken etter fortalte venninnen min meg at mannen skulle flytte ut for en tid. De hadde det vanskelig i forholdet og ville tenke over hvor de skulle gå videre. De gikk til ekteskapsrådgivning, men foreløpig hadde de ikke kommet noe nærmere hverandre. Hun var dypt ulykkelig. Ikke lenge etter kom mannen hennes hjem til meg en kveld, og vi hadde en lang samtale om den triste situasjonen. Da han gikk, ba han om å få møte meg igjen, og fortalte meg at han syntes det var så fint å kunne snakke med meg. Foreløpig har det ikke hendt noe mellom oss. Jeg er virkelig betatt av ham og har et inderlig ønske om at vi skal bli nærmere kjent. Samtidig føler jeg meg illojal overfor min venninne. Hva synes du jeg bør gjøre? TuridSvar: Du vet inderlig godt hva du bør gjøre. Trekk deg ut og la venninnen din og mannen hennes ordne opp i forholdet sitt uten at du trøster ham på sidelinjen. Det er lett for en ulykkelig mann å la seg forføre av en forståelsesfull ogforelsket kvinne. Det behøver på ingen måte bety at han får ekte følelser for deg. Hvarisikerer du ved å ta imot ham i hemmelighet på kveldstid? Du kan miste din beste ognærmeste venninne. Du kan bli uglesett i vennekretsen og risikerer å miste de felles vennene dere har. Om du ender opp i et lykkelig forhold med en mann som har tre barn ogen fortid med din aller beste venninne, er mildest talt høyst usikkert. Den du skal trøste og støtte, er venninnen, men du bør vokte deg vel for å gi henne råd. Du er part i saken uten at hun vet det, og klarer neppe å være objektiv. Du kan lytte til henne når hun trenger å betro seg, og du kan si til henne at du ikke våger å opptre som rådgiver. Til mannenhennes kan du si at det blir for vanskelig å forholde seg til begge to, så han får finne en annen å betro seg til. Din store interesse for hans person bør du absolutt holde for degselv. Dersom det senere skulle vise seg at de to går fra hverandre, er han vel ikke lengerforbudt område for deg. Men du kan ikke regne med at din venninne vil juble av begeistringhvis dere to blir et par. Så du får eventuelt velge hva som betyr mest for deg, din gamle venninne eller hennes eksmann. Jeg håper du treffer en kjekk og ledig mann som du kaninteressere deg for. Jo før du trekker deg tilbake fra mannen du er interessert i, desto enklere blir det å begrave følelsene du har for ham.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer