I forbindelse med jobben er han mye bortreist, og han har sagt at han føler seg ensom og savner ungene. Meg har han ikke savnet fordi han synes jeg har vært mye sur og grinete. Jeg har full jobb, er mye alene med ungene og har ansvaret for hus og hjemlige oppgaver. I tillegg har jeg måttet bruke mye tid på mine foreldre.
Min mor blander seg mye opp i vårt liv, og han har nok følt seg overkjørt av henne. I tillegg har vi ganske dårlig økonomi. Jeg har hatt mange drømmer som ikke lar seg gjennomføre, og det har slitt på ham. Vi har heller ikke vært enig om oppdragelsen av ungene. Han har måttet være den strenge, og han sier det har ført til at han ofte har vært borte lenger enn nødvendig.
Den andre kvinnen har lyttet til problemene hans. Jeg har også hørt om dem, men ikke gjort noe med dem. Det har ført til at følelsene våre har kjølnet. Vi hadde et meget rikt forhold før vi fikk barn. Forholdet til den andre kvinnen har vart i over et halvt år, og han var den som tok initiativet.
Jeg har prøvd å forstå hva han har søkt i henne. Har fått vite at hun har et dårlig ekteskap, og har forsøkt seg på andre enn min mann. Hun er en tiltrekkende kvinne, og får ham til å føle seg spennende og tiltrekkende. Han ønsker ikke å gå over til henne, men er usikker på om følelsene for meg er sterke nok.
Han føler at vi har vært mer venner enn kjærester, mens jeg føler at jeg ikke har fått sluppet til som kjæreste fordi han har vært oppslukt av jobben. Vi har gått til familierådgivning, og jeg føler at vi ikke har stått hverandre så nær på lenge. Vi har ikke lenger konflikter, og jeg har tatt et oppgjør med mor. Det har vært godt å få henne på avstand.
Jeg har følt at ting har gått veldig bra, men så kom sjokket: Hun var gravid! Dette var han ikke klar for, men hun ville ha barnet og ventet bare på mannen min. Heldigvis gikk det galt. Mannen min har fortalt henne at deres forhold er slutt, og at han må finne ut hva han føler for meg. Vi har funnet tilbake til hverandre seksuelt.
Jeg har hele tiden vært villig til å tilgi, men sagt at han i så fall må gjøre seg fortjent til tilliten min. Er det håp for oss?
Amanda
Svar: Alt avhenger jo av at mannen din finner ut av følelsene sine og velger deg. Jeg håper han innser at det teller mer enn et kortvarig sidesprang. Det virker som dere har greid å rette på mye av det som ikke fungerte.
Du har vist deg som en meget raus kone. Du har sett hva du kan endre på i din atferd, og du har gjort noe med det. Det virker også som han har gjort en del for å nærme seg deg.
Nå tror jeg det blir viktig at du kan la være å minne ham på utroskapen hans når du blir fristet til å gi ham et stikk eller to. Og det blir viktig at du ikke er mistenksom når han ikke oppfører seg akkurat slik han har sagt eller som du forventer.
For ham er det like viktig at han viser seg din tillit verdig, slik du selv med rette forlanger. Jeg tar det som et godt tegn at han er blitt boende hjemme, og at dere har funnet tilbake til hverandre seksuelt.
Oppgaven nå blir å gjøre det hyggelig for hverandre når dere er sammen. Du bør selvsagt legge vekk surheten, og man må gjøre sitt for at du ikke skal være sur. Han må komme hjem så fort han kan fra sine tjenestereiser, og han må ikke overlate alt i hjemmet til deg når han er hjemme. Ingen blir glade og morsomme ektefeller av å slite seg ut. Begge har ansvar for at det gikk som det gikk.
Ingen av dere hadde gjort deres beste for at forholdet skulle fungere. Så vær ikke redd for fortsatt å diskutere med ham hva dere begge må bidra med for at ekteskapet skal være godt.
En gang i tiden hadde dere et rikt forhold. Der har dere fine minner som binder dere sammen. Noe lignende har han ikke med den andre kvinnen. Dere kan kanskje finne tilbake til noe av det dere hadde.
Finn ut hvordan dere kan rydde noe tid til å være kjærester i en travel hverdag. Nå har dere tatt et krafttak på grunn av krisen. Skal dere fortsatt ha det bra, kreves det jevn og trutt jobbing med forholdet fra begge kanter.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
