Spørsmål: Jeg er 28 år gammel, og har endelig funnet mitt livs kjærlighet. Jeg er mer lykkelig med ham enn jeg har vært med noen før, men livet skal jo ikke være enkelt …
Problemet mitt er at foreldrene mine ikke liker ham. Det er litt vanskelig å skjønne hva som egentlig er galt, de sier bare at han er «litt spesiell» og «ikke helt enkel». Ja vel, han er en slags bohemtype og ikke helt A4, men han er snill, raus, følsom og han elsker meg, så hva er problemet?!
Foreldrene mine og jeg har et godt forhold, de er vanligvis romslige og greie, men ikke nå. Vi har alltid likt å treffes ofte, men det går selvfølgelig ut over forholdet vårt at de tydeligvis ikke synes kjæresten min «passer».
Jeg er såret, og kjæresten min merker også at det «er noe», selv om jeg ikke har fortalt helt hvordan foreldrene mine stiller seg.
Liv
Svar: Det enkleste svaret til deg ville være at du er voksen, tar dine egne valg og ikke trenger å bry deg om hva foreldrene dine mener.
Men så enkelt er det jo aldri.
For det første er forholdet mellom deg og foreldrene dine viktig for deg. En partner skal ikke bare fungere sammen med deg, men helst også i familien din. Ofte er det slik at et dårlig førsteinntrykk kan rettes opp når vi blir bedre kjent.
Kanskje foreldrene dine ikke har sett de gode sidene til kjæresten din? Går det i så fall an å legge til rette for at de kan bli bedre kjent med hverandre? Finnes det noen aktivitet eller et møtested der foreldrene dine kan møte kjæresten din på en naturlig og avslappet måte?
Hvis du har prøvd å «spleise» dem uten at dette har lykkes, kan det være at du må gi opp håpet om at de skal like ham. I så fall kan du i det minste kreve at de respekterer ham og det valget du har tatt. Det er ikke bra for noen av dere hvis foreldrene dine kommer med små kommentarer til deg om ham.
Hvis de ikke klarer dette, kan du bli nødt til å ha litt mer avstand til foreldrene dine enn du egentlig ønsker deg. I aller verste fall blir du nødt til å velge mellom dem og ham – men det virker som om du og foreldrene dine har så god kommunikasjon at det ikke trenger å bli slik.
Min anbefaling til deg er å begynne med en lang prat med foreldrene dine. Før du bestemmer deg for hvordan du skal løse situasjonen bør du være sikker på at du har hørt ordentlig hva de har å si om kjæresten din. Hvis du skal kreve av dem at de slutter å si negative ting, vil dette være lettere hvis de har fått sagt det de har å si, en gang for alle.
Prøv å ta imot det de har å si så åpent du kan. Kanskje har de noe viktig å fortelle deg. De er vanligvis romslige og greie - kan det være at de har sett noe ved ham som du ikke har sett? Kan det være at du kan oppklare noe de har misforstått eller ikke har oppfattet?
Peder Kjøs
Psykolog og samlivsekspert
peder@kk.no
