Det er mange som gir biter av sitt liv i mediene i vår personfokuserte tid. Men det er sjelden vi ser tegn til kjærlighet i disse historiene. Det blir ofte mye overflatisk og uærlig prat, eller bare fete typer og sladder. Marianne Behn og Olav Bjørshol ønsket ikke å havne i denne intimitets-fella. Skjebnen ville at de skulle møtes i et bryllup, da Askeladden Ari Behn fikk sin prinsesse Märtha.
Begivenheten i Nidarosdomen kunne ingen komme forbi, og slett ikke brudgommens foreldre. Igjen kjente de kjærlighetens kraft, mange år etter at de forlot hverandre. De visste at når kjærligheten virkelig kommer til deg, skyver den alt annet til side. Nå er tiden moden. Marianne og Olav har funnet ut at det er nødvendig å forklare og fint å fortelle.
Men de vil gjøre det på sin måte. For når to voksne møtes, er det mye i bagasjen. I ukens KK byr de på seg selv. Mange vil selvsagt fascineres av at det er nettopp Ari Behns foreldre som snakker om kjærligheten. Forfatteren Ari kommer med ny bok denne høsten, men er dog mest berømt for å være gift med prinsessen.
Så står plutselig Aris foreldre på scenen, med historien om hvordan alt ble til, hva slags ideer Ari vokste opp med, hva som egentlig skjedde. Jeg leser mye i nettopp denne beretningen. Men enda mer spennende er selve grunntemaet: den uovervinnelige kjærligheten. Det er jo den alle mennesker søker.
Marianne og Olav fant kjærligheten, mistet den, men fant den igjen. – Livet selv sørget for dette og ga oss en helt ny mulighet til å kjenne våre bånd, sier Marianne. De to er opptatt av det genuine i et voksent forhold og av de dypere strenger som er mellom to mennesker som elsker.
Ari Behns foreldre vet at det blir mye styr og mange medieforespørsler nå. De har fortalt oss at betenkeligheter og grundige overveielser ligger bak. Likevel velger de å dele, fordi det er viktig å si at historien er sann. Kjærligheten trosser alt, også vår indre mostand. Lykken er en sjanse til ...
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
