Spørsmål: Jeg har akkurat fylt 30, og føler de siste fem årene har forsvunnet ut av mine hender. Jeg er livredd for at de neste fem skal bli borte på samme måte. Ikke det at de siste årene har vært så fryktelige, men det føles som om jeg er ute av stand til å ta kontroll over dagene mine.
Og dermed bare baller livet seg på. Jeg har høy utdannelse, gikk en stund arbeidsledig/uten relevant jobb, men er nå i et arbeid som gir mer nyttig erfaring. Jeg lengter likevel etter å arbeide med noe annet, med noe som gir mer mening. Etter å ha fartet rundt om i verden i en del år, sitter jeg igjen i hjemlandet med noen nære venner fra gammelt av, selv om jeg gjerne skulle hatt flere som var mer likesinnede.
Jeg har en kjæreste. Vi har det bra. Men samtidig klarer jeg ikke å gi slipp på minnene av en gammel venn. Dette opptar meg mye, selv om jeg iblant innbiller meg at han bare er en flukt til drømmen om en annen tilværelse. Utenpå blir jeg sikkert oppfattet som en aktiv og vellykket, og ikke minst en selvstendig person. Innvendig føler jeg meg altfor ofte tom og trist. Jeg er lei av å se vellykkede mennesker.
Og jeg er lei av å ønske at jeg var en annen enn meg selv. Jeg savner mitt tidligere flyktige og impulsive liv, men vil også gjerne ha en større omgangskrets her hvor jeg bor. Og jeg lengter etter å utforske hva forholdet til min gamle venn innebærer - en hemmelighet jeg er livredd samboeren min skal avsløre. Jeg føler det er begrensninger overalt. Mulig det bare er mine...? Hva kan jeg gjøre for å ta kontroll over eget liv, og ikke minst finne ut av hva jeg vil?
Hun som søker
Svar: Strevet ditt minner meg om et klassisk eksistensielt tema – søken etter å leve ut vårt ulevde liv. Vi kan godt si at vi har mange mulige liv. Hver og en av oss har flere ulike talenter og evner som vi kunne frigjort, hvis vi hadde valgt annerledes. Med en annen kjæreste kunne vi levd ut en helt annen side ved oss selv.
Med en annen jobb ville vi vært i et annet fellesskap, møtt andre krav, og dermed utviklet nye sider. Så lenge dette er hyggelige dagdrømmer, kan det være godt og oppbyggende for selvtilliten. Problemet oppstår når det sniker seg inn en stadig misnøye med at du ikke har frigjort nettopp det potensialet du ser i drømmene dine.
Når du føler at de siste fem årene har forsvunnet ut av hendene dine, så er dette et viktig signal. Det høres ut som om du ikke velger – livet bare velger seg for deg. Det kan være fristende å bare flyte med en stund. Vissheten om at hvert valg utelukker et annet mulig valg, kan gi kvaler. Det kan føles godt å slippe dette ansvaret. Men som du selv har erfart, er det ikke behagelig å bare flyte i lengden. Snarere føler du deg tom.
Begynn å velge, hvor skummelt det enn er. Det er ingen vei utenom. Du velger allerede – kjæresten din, jobben din og vennene dine. Det virker bare ikke sånn for deg. La det bli bevisste, aktive valg. Det er alltid lettere å leve med et veloverveid valg i ettertid, uansett hvordan utfallet blir. Gå nøye gjennom alle sidene ved både det forholdet du er i, og det forholdet du drømmer om.
Gjør det samme med karrieren. Ikke tenk halve tanker som du skyver vekk hvis de føles ubehagelige. Ork å kjenne etter hvilke ulike følelser som vekkes ved alle mulighetene. Gjør et tankeeksperiment. Tenk deg ett år fram i tid – hva ønsker du at du driver med da? Ikke tenk lenger fram. Da henfaller du lett til uforpliktende drømmer, og får vanskeligere tak i de realistiske følelsene.
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
