Jeg står i kø. Det er 11 minutter siden sist den beveget seg. Personalradioen peser avgårde med sprukken diskant. Unger hyler. Kjærester har sin første virkelige krangel like foran øynene mine. Hadde det vært gamle damer her, ville de besvimt. Jeg er svett. Jeg er tørst. Jeg er lei. Jeg er på IKEA.

Jeg har mine idéer om når folk helst drar på IKEA. Om jeg gjemmer meg litt bak en hylle full av superbillige servietter i småvareavdelingen, kan jeg observere de typiske IKEA-kundene der de kommer på rekke og rad med den spesielle galskapen i øynene som rammer oss alle idet vi griper en handlevogn og oppdager alle tingene vi ikke hadde tenkt på at vi trengte. Her har vi dem alle:

Paret som skal få sitt første barn om cirka en uke

Paret som flyttet sammen i går og tilbrakte natten på gulvet

Damene som akkurat har kjøpt sin første leilighet og vil gjøre den koselig

Gutta som har fått beskjed av kjæresten om at nedarvede furuhyller og stjålne halvliterglass rett og slett ikke duger interiørmessig hvis damene skal orke å besøke dem

18-19-åringene (med mødre) som straks skal flytte hjemmefra for første gang

Disse har to ting til felles - de handler på IKEA, og de ser seg nødt til å handle på IKEA akkurat når jeg er der. Og derfor står jeg i en kø som absolutt ikke beveger seg, og kjenner at jeg er i ferd med å klikke litt.

Ikke at det er IKEAS skyld, naturligvis. De kan ikke noe for at alle (minus de gamle damene, tror jeg - jeg har aldri sett noen over 70 på IKEA) vil ha greiene deres, og at alle vil ha greiene deres hele tiden. Jeg skulle gjerne blitt kremmer selv om jeg kunne stjålet det konseptet. Jeg skulle bare så innmari gjerne ønske at det fantes en egen time i uka som var avsatt til køløs IKEA-shopping. Hvilket selvfølgelig bare ville ført til at alle reiste dit da og skapte mer kø, men det er jo lov å drømme.

Jeg drømmer mye om køfrihet. Jeg drømmer om en lørdag på Ultra uten brødkø, kjøttkø, fiskekø, melkekø, sjokoladekø og kassakø. Jeg drømmer definitivt om bilturer uten kø. Jeg drømmer om apotekturer uten eldre-dame-som-gjerne-vil-snakke-veldig-mye-med-personalet-kø, om H&M-shopping uten prøveromskø, om kinobesøk uten kø på veien ut, om ferieturer uten innsjekkingskø og sikkerhetskontrollkø, og sleng gjerne på drømmen om en arbeidsdag uten mailkø i innboksen også.

I bilen har jeg en såkalt køfribrikke, slik at jeg kan kjøre rett gjennom bomringen uten å stå i betalingskø. Det er et vidunderlig konsept. Noen burde overføre det til shoppingens verden.

Jeg innser selvsagt at jeg selv bidrar til køen ved å stå i den, men hva skal en stakkar gjøre? Jeg forsøkte å kjøpe alt jeg trengte på internett i stedet for å gå i butikken, men hva tror du skjedde? Jeg havnet selvsagt i kø på postkontoret. Og det er derfor jeg drømmer om å bli rik. Ikke sånn «har et par millioner på konto»-rik, men skikkelig rik. Så rik at de stenger av hele butikken for meg. Da skal jeg shoppe, da.

Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no