Kvinner er kvinner verst, heter det. Vi smiler med sammenbitte tenner til hverandre inntil vi går hen og mobber på hverandre komplekser og spiseforstyrrelser. Og kanskje er det sant. For kvinner - og dette vet alle menn - husker. Vi samler opp ting vi er sinna for, og henter frem alt mulig rart når det først koker over. Jeg har knapt en eneste kompis som ikke har sukket tungt og beklaget seg over kvinners kranglemetoder. Hvis vi ikke har kranglet de siste tre årene, dukker alt som har irritert oss i den tiden opp når det først braker løs. Bare slitsomt i krangel mellom to kjønn, men når to kvinner går hode mot hode, blir det virkelig show.
Når det går så langt at to kvinner ryker sammen og slåss rent fysisk, er det ... ok, jeg beklager, dette er sikkert veldig usolidarisk av meg å si dette, men det er ganske morsomt å se på. Vi kan jo virkelig ikke dette med å dele ut juling. Vi lugger og klyper og spytter på hverandre, og er fulle av sleipe triks. Hvis menn hadde vært like sleipe, ville alle slåsskamper mellom menn endt opp med at den første som fikk muligheten, hadde sparket den andre i skrittet, og så hadde det vært over. Men det gjør de ikke. De bokser og banker og slår til en gir seg og alfahannen er kåret. Så ikke med kvinner. Vi sikter oss umiddelbart inn på det aller mest sårbare punktet og gjør det vi kan for at det skal svi mest mulig.
Dette får meg til å tro at det kanskje er en helt ok idé å sende oss i forsvaret, rett og slett for at vi skal lære å slåss og bli ferdige med det. Spørsmålet er bare: med like mange jenter som gutter i troppene som skal forsvare landet, vil vi da gå i krig med AG-3 eller ballespark og lugging?
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
