En revolusjon er på gang i norsk næringsliv. Kravet om 40 prosent kvinner i bedriftenes styrer er blitt til lov, og nå har bedriftene to år på seg. Motstanden er massiv, men gutta må bare brette opp ermene. For nå er det ingen vei tilbake.
Selvsagt blir det krevende, fordi det finnes så få kvinner med erfaring fra styreverv i dag. Men først og fremst blir det spennende å følge med på om næringslivslederne takler presset. Hittil har det vært mye prat om hvor viktig det er å finne kvinner til slike posisjoner, men i 2006 må altså handling følge ord.
En av de fremste «styrekvinnene», Anne Kathrine Slungård, sier det slik:
- Det blir styrekamp om de mest erfarne og kompetente kvinnene i næringslivet. Selvsagt finnes det kompetente kvinner «der ute». Men først må de få tak i dem, og deretter overbevise dem til å si ja. Styreverv er en ansvarsfull og tidkrevende oppgave. Trippelarbeidende damer sier ofte nei.
Derfor må vi gå løs på enda en utfordring mens jakten på kvinnene pågår. Vi må bearbeide menn og bedriftsledere slik at de frigjør tid. Det er sant at de fleste kvinner steiler ved tanken på å ofre enda mer av familielivet for jobben. Det gjør også svært mange menn. I praksis vil det alltid være noen få utvalgte menn og kvinner som blir toppledere. Men menn som sier nei blir ikke anklaget for å være svake eller inkompetente.
Det er heller ikke noe mål at alle kvinner skal til topps. Målet er at kvinner som har kompetanse, innsikt, erfaring og guts skal få større muligheter til å bli hentet inn. Som statsråd Karita Bekkemellem sier: Dette handler om fordeling av makt og innflytelse.
Kvotering måtte til i politikken. Gro gikk foran, og metoden virket.
I dag dominerer kvinner politikkens sfære som aldri før. Kvinnene erobrer stadig flere arenaer og viser at de duger. Men: Kravet om kvotering får en større direkte og økonomisk konsekvens for bedriftene enn i politikken. Det kan bli dyrt hvis bedriften ikke klarer å oppfylle kravene. Derfor er det klokt å se nærmere på hva slags sanksjoner og straff som skal følge med loven. Ingen ønsker å undergrave arbeidsplasser eller konkurranseevne. Når kvinner skal inn i styrerommene er det tvert imot for å styrke norsk næringlisvs evne til å møte framtiden, for å sikre bredde.
Politiske myndigheter må passe på at revolusjonen ikke spiser sine barn.
Men til alle som beskylder oss for «kvinnemas» kan vi omsider svare: Nå må næringslivet slutte å gnåle. Gjør jobben.
En rapport fra Bedriftsøkonomisk Institutt konkluderte nylig med at effektiviteten i styrene gikk ned når kvinnnene slapp til. Det vitenskapelige belegg var tvilsomt av flere grunner. En av dem er at det er umulig å måle effekten av en marginal økning kvinner fra tre til seks prosent! Kvinner har vært enslige svaler i styrene så langt. Gi dem plass, så kan BI og andre måle resultatene.
I Allers Familie-Journal, forlaget KK tilhører, har vi over 40 prosent kvinner i styret og over 70 prosent kvinnelige ledere. Det går helt utmerket. Bare spør mennene.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
