Denne uken kommer Yunus til Oslo for å motta prisen. Det er altså en muslimsk mann fra den tredje verden som har sørget for å gi asiatiske kvinner større selvstendighet og verdighet. Historien er både spennende og fascinerende.
Møtet med lutfattige kvinner i Bangladesh satte Yunus på sporet. Hjemlandet var katastroferammet, og den nyutdannede professoren i økonomi begynte å reflektere over at det kun var mennesker med mye penger fra før som fikk låne penger. Han bestemte seg for å satse sin egen kapital, uten sikkerhet.
I begynnelsen måtte kvinnene overtales til å ta imot pengene, men Yunus var overbevist om at de kom til å betale tilbake. Det stemte. I dag er Grameen bank blitt stor, og så viktig at grunnleggeren er fredsprisen verdig. Men mange har altså lurt på om dette egentlig er fredsskapende innsats. Det mener jeg vi trygt kan si.
Fred er mer enn fravær av krig. Fred er også kampen mot vold som ofte utløses av ekstrem fattigdom og urettferdighet. Jeg var så heldig å få møte tidligere fredsprisvinnere på et seminar i Oslo Rådhus tidligere i høst.
Wangari Maathai, som fikk prisen for treplanting i Afrika i 2004, sa det slik: – Ingen kan skape fred i et vakuum. Treplantingen er viktig for å redde skogene og for å skape et samfunn der folk deltar og bryr seg. Hun minnet oss om hvor stor betydning fredsprisen faktisk har: – Den ble begynnelsen på et nytt liv for så mange mennesker, sa Wangari Maathai.
En annen kvinnelig fredsprisvinner, Rigoberta Menchú, kom med et tilsvarende budskap. Dypt beveget over å være tilbake i Oslo Rådhus understreket rettighetsaktivisten fra Guatemala at fredsprisen ble et vendepunkt, at den var livsviktig. Jeg ser for meg disse flotte kvinnene akkurat nå og tenker at verden trenger dem.
Slik også kvinnene i Bangladesh trenger Yunus. 98 prosent av alle lånene i banken går faktisk til kvinner. De får gode betingelser og leverer gode resultater. Fredsprisvinneren sier at kvinnene er svært pålitelige låntakere som får mye ut av pengene, slik kvinner gjerne gjør. Derfor har han også lykkes i å få finansinstitusjoner i verden med på laget.
Norske Storebrand har for eksempel lånt ut rundt 60 millioner kroner til mikrokredittprosjekter i Asia, Latin- Amerika og Afrika. – Den åpenbare sammenhengen
mellom fattigdomsbekjempelse og sikkerhet internasjonalt gjør arbeidet svært viktig, sier toppsjef Idar Kreutzer. Som vi forteller i ukens oppslag, har mange av de fattigste kvinnene i Bangladesh fått større selvtillit.
Årets fredspris er også en hyllest til kvinnene.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
