Jeg leser i blader og hører fra venninner om damer som er flaue for å gå på stranda. De synes det buler for mye her og der, at de ser fæle ut i badedrakt, at det er pinlig å vise seg så avkledd foran masse mennesker. Kjære alle kvinner: frigjør sinnene deres. Ta en tur på stranda, bare for å se hvordan det står til. Etterpå kan dere slå dere til ro med at dersom folkesporten i vannkanten virkelig viser seg å være glaning på andre mennesker, så er det ingen av dere som vil bli utpekt som glaneobjekt nummer én. Hvorfor? Det er enkelt.
Det er ikke det at jeg noensinne kommer til å havne på forsiden av Sports Illustrated i en artig liten bikinisak laget av cirka et halvt lommetørkle, men det gjør rett og slett ingenting. Det er en vidunderlig sannhet i at det alltid finnes noe og noen som er verre enn deg og ditt. De siste årene har jeg observert de utroligste ting på strender rundt omkring, alt fra unge par som finner det for godt å ha seg litt under piknikpleddet til gamle damer med inkontinensbindet hengende utenfor bikiniunderdelen. Sannheten er at de ekstra kiloene på magen din rett og slett ikke når opp i konkurransen om å være mest interessant å se på.
Så lenge du har sex hjemme, passer på at ting ikke henger på steder de ikke bør henge, ikke roper høyt og skingrende fordi du ser en edderkopp eller plager alle i ditt nærvær med en boombox på maksimalt volum som spyr ut køntri-trance eller noe tilsvarende irriterende, er sjansen for at du faktisk blir observert i det hele tatt, ganske lav. Du drukner i folkehavet når du nærmer deg havet. Det er helt sant.
Kos deg på stranda!
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
