Om noen måneder står vi foran et historisk stortingsvalg. Med to klare regjeringsalternativer blir det mer spennende enn vanlig. Men likevel har jeg en følelse av at vårens partilandsmøter glir forbi uten at vi lar oss rive med.
Partitoppene kjemper med alt de har. Som SVs Kristin Halvorsen sier: «Jeg vet at dette blir den vanskeligste valgkampen noensinne. Trøkket på meg og de andre blir ubeskrivelig». Her rører hun også ved en av de virkelig store utfordringene: Politikken er ikke attraktiv. Rekrutteringen blir tilsvarende smalere. Politikk er blitt profesjon.
Kristin Halvorsen har lenge tronet på toppen som Norges mest populære, modige og moderne politiker. Hun treffer en nerve hos folk, langt utover SV. Men også SVs leder preges etter hvert av mange år i et system som for de fleste er en lukket verden. Dette slo meg da hun skulle si noe om hvordan livet blir hvis SV faktisk får regjeringsmakt:
«Mitt privatliv blir et tapsprosjekt i dette...»
Og dette har du snakket med familien om, spurte journalisten. «Nei, men jeg håper inderlig at de kan leve sine egne liv. Det har de klart til nå.»
Litt av et signal fra en kvinnelig leder til yngre kvinner og velgere!
Kristin Halvorsen sier dette med både humor og selvironi, samtidig går hun rett i kjernen av hvorfor så få gidder å være med på politikerkjøret. Politikerlivet er hardt arbeid, dårlig betalt og lite prestisjefylt.
Partilederne er broilere hele gjengen, profesjonelle politikere som knapt har drevet med noe annet. En fersk statistikk fra kommunikasjonsbyrået Gambit sier sitt: Av 111 kandidater som står på noenlunde sikker plass til stortingsvalget i høst, er det bare en (1!) som ikke er eller har vært mer eller mindre heltidspolitikere. Nær null fornyelse.
En rapport fra valgforsker Hanne Marte Narud er også nedslående: Færre og færre stortingspolitikere har annen yrkeserfaring enn politikk. Politikerne blir mer og mer like, uavhengig av parti. Politikk blir et karrierevalg. Dette kan også være med på å forklare en økende avstand mellom politikken og det «egentlige livet».
Partiene fokuserer mest på arbeidslivet og de tunge organisasjonene. Ingen har virkelige fanget opp de store endringene i våre liv utenfor jobben. Ikke minst har kvinner sterk identitet som forbrukere: Vi er opptatt av helse, kosthold, livsstil. Vi lurer på hva som er i maten vi dytter i oss. Vi lurer på om barnearbeidere har laget klærne vi kjøper og at det er derfor de er blitt så billige. Vi vil gjerne betale mer for osten hvis vi slipper å subsidiere en grådig gigant. Eller omvendt: vi vil betale minst mulig for maten fordi barnehagen tar alle pengene.
Kvinner brenner for mye, men ikke for partiene.
Mange politikere tror fortsatt at vi ikke kan leve av å klippe håret av hverandre. Men det kan vi. Norge smøres av oljen, men i framtiden vil kunnskap og tjenester erstatte den. De største internasjonale børsoppgangene i det siste har vært innen medier, underholdning og turisme. Klart vi kan leve av intelligent konsum, sier valgforsker Frank Aarebrot til meg når jeg utfordrer ham. Aarebrot sier at politikerne må ta vår rolle som forbrukere på alvor. Her skjer det store samfunnsendringer. Her står kampen også kampen om de kvinnelige velgerne.
Politikere som knekker denne koden har store muligheter.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
