En sjef jeg kjenner, kom hjem fra ferie til noen tusen eposter i inn-boksen og bestemte seg straks for å slette alle. Han ble desperat bare ved tanken på å lese dem. Han sendte i stedet ut en epost til ansatte og kunder. «Hvis du har sendt meg en viktig mail, så send den på nytt. Alle mailer er ved en glipp slettet.»
Han fikk ingen eposter den dagen. Hvem husket forresten hva de hadde sendt? Jeg har trikset til min venn i bakhånd når mine epostfrie feriedager snart er over. Er det mer enn 1000 eposter som skriker mot meg, trykker jeg «slett».
Epostflommen gjør at pcene våre renner over. Innboksen er en salig blanding av skit, sarkasmer, hyggelige hilsener, seriøse dokumenter, artikkelforslag, personalsaker, reklame og spam. Det er vanskelig å skille kortene.
Brannmur eller ikke, filtrene fungerer ikke. Som redaktør og journalist vet jeg at jeg må tåle en dose trusler og sexsjikane. Det har jeg lært meg å leve med, de virkelige voldelige sverger neppe til epost, for å si det slik.
Men søppelet svekker epost som verktøy på jobb, den infiltreres av ukultur. Det er egentlig tragisk at vi terroriserer hverandre med så mye ubetenksom epost. For epost er egentlig en genial oppfinnelse, og en sterk demokratisk idé. Første gang jeg virkelig merket hvor viktig den kan være, var under krigen på Balkan.
Redaktører fra hele verden var samlet til debatt om mediedekningen, og den ene etter den andre fortalte om historier redaksjonene mottok fra sivile ofre og vitner til overgrep. Epostene var helt avgjørende for reportere i felten og sørget for at sannheten ikke ble krigens første offer.
Menneskerettsorganisasjonene fikk også kontakt med mennesker i nød på en helt ny måte. Selv i land som undertrykker ytringsfriheten, ble det umulig å stoppe en så gjennomtrengende kanal som epost. Denne innsikten gjelder fortsatt.
Men utfordringen er at vi lærer oss å bruke epost på en klok og mer effektiv måte: «E-mail-språket har utviklet seg til å bli veldig lite forpliktende, fordi det er så nært det muntlige språket.
Man slarver mer i epost. Det gjør at troverdigheten dras ned,» ifølge kommunikasjonsforsker Sven Windahl ved Universitetet i Lund. En studie som er gjort ved et businessuniversitet i Chicago, USA, viser også at nesten halvparten misforstår budskapene som formidles i epost, i motsetning til når man snakker sammen på telefon.
Ironi, humor og sarkasme tas opp i helt feil mening – og kan ødelegge jobbrelasjoner, torpedere kontrakter og ta knekken på vennskap.
Mange bruker også epost for å kvittere ut dårlig samvittighet eller for å vise at de er handlekraftige. Men de verste epost-terroristene er sjelden særlig effektive. Meldinger sendes til altfor mange som slett ikke trenger dem og med kopier til gud og hvermann.
Med en bedre epostkultur vil vi få mer glede av det fantastiske ved muligheten til å snakke med hvem vi vil over hele verden, når som helst. For oss i KK-redaksjonen er epostdialogen med dere som leser KK selvsagt uvurderlig.
Send oss derfor gjerne en epost (!) om eposterfaringer på godt og vondt. Diskuter også med andre KK lesere på kk.no – når du har fått tømt inn-boksen din ...
Bente E. Engesland
Sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
