De gikk i samme klasse på
Katta i Oslo. Begge var 14 år,
og hun var like god i fysikk
og matte som han. Det hadde
han aldri vært ute for før, og
det falt han for. Men det var
først da de sto på scenen sammen i en skoleforestilling
at han forsto at det var noe mer.
Hun spilte gategutt med sot på nesa og stakk
hånden først i den ene lommen. «Høl,» sa
hun og stakk hånden i den andre lommen.
«Høl der også,» sa hun. Det var da han
skjønte at han elsket henne.
Åsa Rytter Evensen (62) er bydelsoverlege
i Oslo, og har svart KK-leserne på medisinske
spørsmål og spørsmål om sex og samliv
gjennom 23 år.
«Tenk på alle de menneskene du når fram
til,» sa KK da jeg ble spurt om å skrive en
legespalte. Den gangen var det ikke helt fint
det å skrive i et blad. Jeg fikk jobben fordi
jeg er så alminnelig. Alminneligheten er min
styrke.
Stein Evensen, han som forelsket seg i en
gategutt på scenen, er professor i medisin,
spesialist i blodsykdommer og dekanus på
Det medisinske fakultet ved Universitetet
i Oslo. Når han har med seg fakultetets utenlandske
gjester på middag i Annen Etage
etasje på Hotel Continental, setter han seg
bevisst under aktmaleriet av Åsa.
- Hvis samtalen går litt i stå, peker jeg opp
på bildet og sier at det er av min kone. Stemningen
pleier å løse seg opp da.
- Det var en ny erfaring, innrømmer Åsa. Jeg
som er vant til å be folk kle av seg foran
meg, var plutselig den som måtte kle av meg
foran en annens blikk.
For 20 år siden nevnte en gallerieier som Åsa
kjenner at kunstneren Kjell Torriset var på
jakt etter en voksen aktmodell. Åsa var 40,
og gallerieieren mente at hun var velegnet.
- Jeg satt modell for flere bilder. Ett henger
i Samtidsmuseet. Jeg pleier ikke akkurat
å skryte av det. Det viser meg ikke fra min
beste side.
Det tok lang tid før Åsa våget å fortelle om
bigeskjeften til Stein. Da hadde hun allerede
sittet modell i flere måneder.
- Det var kanskje ikke helt pent av meg, men
det er ingen som kan se at det er meg. Det er
bare en som kjenner meg veldig intimt som
kan vite det, og det er Stein.
Betatt av andre
Det var seks par som fant hverandre
i klassen på Katta. Fire av dem holder
sammen fremdeles. Ti år etter at Åsa og Stein
traff hverandre første gang, giftet de seg.
- Den dagen husker jeg, sier Stein. 7. juni
1966!
- Stein, det var 7. mai.
Så fikk han ikke den.
- Betyr det at dere ikke har hatt noen andre?
- Ja, men det betyr ikke at vi ikke har vært
betatt av andre. Mennesker er polygame av
natur, men vi velger monogamt, først og
fremst for ikke å såre hverandre, tror jeg.
Det ville være hykleri å si at det bare har
vært én i tankene. Jeg driver ingen utspørring,
men jeg vet at Stein har vært betatt
av andre kvinner, akkurat som jeg har vært
betatt av andre menn.
- Men du må satse, legger Stein til. - Du må
velge, du må vise den andre at vedkommende
betyr noe for deg.
- Jeg tror altfor mange tar forbehold i kjærligheten,
sier Åsa. - De våger ikke å satse
fullt ut fordi de er redd for at forholdet skal
gå i stykker. Men du må ta sjansen og gi deg
selv fullt og helt. Går det i stykker, må du
være så sterk at du klarer å stå igjen alene
likevel. Det virker som om folk er blitt mer
opptatt av hva de får ut av et forhold enn
hva de er villig til å gi. Man må være villig til
å gi mye for at samlivet skal bli berikende og
morsomt, ikke bare grå hverdager.
- Det må være et fyrtårn, et lys i hverdagen,
beskriver Stein. - Og jeg har aldri glemt at
Åsa er mine barns mor. Jeg ser hvordan
noen nærmest kaster av partneren i nærmeste
sving. Mange gir seg tilsynelatende
for lett. Det er jo ikke alltid vi er like glad
i hverandre, vi heller, innrømmer han.
- En gang skulle vi ha middagsgjester. Vi
kranglet så vanvittig før gjestene kom. Nå
orker jeg ikke mer, sa Stein. Jeg vil skille
meg.
- Nei, det sa jeg ikke, skyter Stein inn.
- Du gjorde det, fastslår Åsa. - Gjestene
kom, og vi tok imot mens vi latet som om
alt var i skjønneste orden. Men så ble stemningen
rundt bordet veldig god. Da reiste
Stein seg, hevet glasset og sa: Åsa, du er en
kjekk jente likevel.
Har vært fæl
- Det finnes en rekke tilfeller der Åsa synes
jeg er helt pyton, innrømmer Stein. - Jeg ser
det på kroppsspråket hennes, jeg kan tyde
hvert lille tegn. Hun er min rikeste studie
når det kommer akkurat til det.
En eneste gang ble kroppsspråket hennes
litt for tydelig. Åsa dunket ham i brystet, og
Stein svarte med å gripe tak i henne, lempe
henne ut av døren og låse den. Åsa er veldig
klar på hva hun synes om det å slå, men det
hele ble så komisk at de ikke kunne annet
enn å le. Sånn kan man også løse konflikter.
- Jeg har alltid visst at han aldri ville forlate
barna sine om jeg var aldri så fæl. Det har
vært ganske godt å vite, for jeg har vært fæl.
Jeg snakker om å være urimelig, kjeftete og
jævlig sint. Men ikke lenge av gangen. Sur
er jeg nesten aldri.
- Men skal man holde ut for enhver pris?
- Man skal ikke holde ut hvis man ødelegger
hverandre. Ingen skal måtte ødelegge
livet sitt for å bevare et ekteskap, men man
skal gripe tak i problemene før det kommer
så langt. Og så må man være kresen når
man velger. Jeg tror man skal ha kjent hverandre
en stund, ha vært på tur sammen,
vært i ensomheten sammen, for å vite at
man tåler å være to også når det ikke er fest
og moro.
- Ville det være et nederlag for deg som er
samlivsekspert hvis forholdet gikk i stykker?
- Ikke et nederlag, men jeg tror folk ville bli
forbauset. Det handler ikke om andres
forventninger, men om mine egne. Jeg har
en forventning om at dette skal holde til jeg
dør. Hos oss er det nemlig sånn at Steins
familie lever lenger enn min.
Bli eller gå?
- Hvor mange skilsmisser har du på samvittigheten,
tror du?
- Jeg tror ikke jeg har rådet så mange til å gå,
men jeg pleier å peke på at hvis de vil ha et
dårlig liv, så er det deres valg. Det er kanskje
et ganske klart råd likevel. Mange har
spurt meg om jeg ikke er redd for å gi feil
råd, men jeg har full tillit til at folk ikke
velger et råd som
ikke passer for dem.
Derimot tror jeg at
et råd kan inspirere
til å gjøre egne
og riktige valg.
- Finnes det noen
forutsetninger for
at et forhold skal
lykkes?
- Jeg tror det er en fordel at vi er leger begge
to. Det betyr at jeg skjønner hvorfor Stein
plutselig blir tilkalt eller ikke kommer hjem
som planlagt. Iblant har jeg lurt på hvorfor
jeg alltid kommer til sist, hvorfor jobben
alltid må prioriteres framfor meg. Med hodet skjønner jeg det, men det er ikke alltid
hode og mage er helt i kontakt. Jeg har
veldig respekt for ham, og det er viktig
i et forhold. Han er en flott mann, og har
gjort mange flotte ting i jobben, som å innføre
beinmargstransplantasjon og egenbehandling
av
blødere i Norge.
Han har reddet
mange liv, og det
prøver jeg
å tenke på når
han endelig
kommer hjem
og jeg er sur.
For Stein har Åsa
vært hans sterkeste støttespiller og beste
rådgiver når det har vært tøffe tak på
jobben.
- Har det vært en belastning å ha en kone
som er så knyttet til sex og samlivsspørsmål?
- Det er mange som spør om det,
men, nei, jeg har bare flørtet
med det.
- Ingenting er vel belastende
med meg, vel? Åsa ser bort på
mannen sin med et smil, og et
blikk som ingen kan motstå.
- Åsa er et råskinn til å jobbe, og
til å legge opp livet på hjemmefronten
så det er til det beste for
alle. Hun er på giversiden, og
har alltid vært det.
- Men jeg baker ikke boller,
skyter Åsa inn. - Jeg er ikke ei
som står hjemme med kakaoen
eller stadig inviterer venner på
store middager. Jeg er ingen
idealkvinne sånn sett. Det har
ikke vært rom for det i vår
hverdag, fordi det har vært så
travelt. Da er det fint å ha en
opptatt mann som har sitt eget
liv, som ikke er nødt til å ta seg
av meg.
- Det var i grunnen det jeg
gjerne ville si, svarer Stein.
