«Men tør vi spise?» Vinen er alt på bordet, så vi lider ingen nød. Kveldens store spørsmål til kelneren er likevel dette. For å si det slik: Den berømte restauranten La Carbonara på blomsterplassen Campo dé Fiori kan simpelthen ikke leve opp til navnet denne vårkvelden i Roma. Ikke en italiener bestiller noe som minner om egg. Ingen spagetti carbonara, ingen kylling eller noe som smaker av fugl. Vi har nok å snakke om rundt bordet: Fugleinfluensa, giftig kjøttdeig, metaller i laksen, farlige kunstige søtningsstoffer, pastaen som bare fyller opp magen uten å gi næring, genmanipulerte blåbær store som druer… Så hva spiser vi? Over chiantien blir vi enig om at frykten for føden er verst. Men nettopp fordi mat er livsviktig, innrømmer vi at vi er vettskremte.
Før var matpolitikk for spesielt interesserte: Norske bønder var opptatt av sin egen føde, av å opprettholde en landbrukspolitikk som gjorde det lønnsomt å drive gården. De radikale i miljøbevegelsen hamret på budskapet om økologisk mat, i kampen mot industrianleggene og det «frie markedet». Vegetarianerne var mot slakt av dyr. Men de fleste av oss spiste det hjertet begjærer. Det eneste som irriterte en smule, var at maten er billigere i Sverige.
Nå angår maten oss alle. I prinsippet produseres maten mer hygienisk enn før i tiden. Kravene til kontroll er strengere. Men nettopp dette har også slått mange av de små slakteriene konkurs, fordi de ikke klarer å leve opp til reglene. Produsentene blir færre og større. Flere og flere dyr slaktes på samme sted. Derfor rammes vi også hardere når skandalene inntreffer.
Én ting er sikkert: Vi kommer til å oppleve mange matskandaler, forgiftninger og globaliserte virus. Vi er dessuten mer sårbare fordi både mat og mennesker reiser som aldri før. Det er ikke bare fugler som flyr. Vi drar med oss bakterier og virus. Og vi kommer selvsagt til å fortsette å reise. Vi vil ikke tilbringe tilværelsen i karantene. Vi vil se verden. Derfor kommer vi også til å lære oss å leve med de nye utfordringene, H5N1-virus, E.coli og hva det nå heter alt sammen. Vi overvinner frykten ved å lære mer.
Jeg spår at god gammel kjøkkenkunst og husstellære får sin renessanse. De verste syndene begås jo hjemme når vi bruker bakterieinfiserte trefjeler, ikke vasker hendene og bruker samme kniv til alt. Det er tid for å slipe knivene også. Som forbrukere har vi mer makt enn før. Vi overlater ikke markedet til produsenter og myndigheter alene. Spør kelneren vår denne vakre vårkvelden i Roma. Selvsagt serverer kjøkkenet på La Carbonara et herlig måltid. På Campo dé Fiori lever de av sine gjester.
Bente E. Engesland
Sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
LES OGSÅ
