Helse & Livsstil

Matkultur på vandring

«I en tid med så mye matsnobberi er matpakken kanskje til og med verneverdig.»

Publisert
Sist oppdatert
På en reise i Italia kom jeg i prat med Giorgio fra Sicilia. Over en pasta på den lokale trattoriaen skrøt jeg av italienernes lunsjtradisjoner, de gode råvarene, de lange måltidene, hele familien samlet rundt bordet. Giorgio fnøs av meg, det der er bare en myte, sa han. Mammaene har ikke tid til å lage mat lenger.



Flere timers lunsj med slumrende siesta var før, da mødrene jobbet hjemme og bestemødrene også bodde i huset, den gang det å hoppe over familielunsjen var en stor synd.

Turistene har også mye av skylden for at det er slutt, mener Giorgio. Italienerne må henge med tidsrytmen til turistene. Med det nye og hektiske reiselivet er det ikke så stor toleranse for butikker som stenger midt på dagen.

Selv i matverdenens høyborg, Frankrike, skjer det store endringer. Gourmetkokkenes prestasjoner på ekstravagante restauranter dekker over det faktum at det skjer mindre kokekunst i de franske hjem. Franskmennene klager over at det til og med er blitt vanskelig å få tak i godt brød, og grunnen er ganske enkelt at færre ønsker seg et liv som dårlig betalt baker.

Den gode gamle norske matpakken er jo også en myte. Snart er det bare barna som har med seg to brødskiver med geitost i skolesekken - inntil Kristin Halvorsen og regjeringen innfrir løftet om frukt og grønt og varm mat. Vi voksne spiser i kantinen på jobben, eller vi går ut til lunsj.

Eller vi bunkrer opp i kjøleskapet hjemme, som om det var rasjoneringstid i vente. Siden Mamma mia definitivt ikke lager maten hjemme hos oss, er antallet fiks ferdig-måltider betydelig. Globalisering og tidsklemme til tross: Fortsatt er det likevel sant at mat ikke bare er hva vi spiser. Mat forteller også mye om hvem vi er, hvordan vi lever, om samfunnet vi lever i.

Den norske matpakken var og er også kultur. Den har sjel. I en tid med så mye matsnobberi er matpakken kanskje til og med verneverdig. Et av de store temaene akkurat nå er hvor råvarene opprinnelig kommer fra, og ikke minst hvilke tilstetningsstoffer maten utsettes for på sin reise verden rundt. Mange vil tilbake til «kortreist» mat, eller enda bedre: helt fersk vare.

Skalldyrkongen Odd Einar Tufteland på Holmen utenfor Bergen er førstemann ut i KKs sommerserie om de nye kokkene. Han serverer aller helst sekundfersk sjøkreps i sommer. En meteorologisk bestemt meny er tingen, maten må følge været. Det kokken i alle fall har helt rett i, er at råvarene er på sitt beste nå. Reker på brygga, sjøkreps om du vil, fisk rett på grillen, ferske jordbær til dessert.

Sommeren er tid for sunn nytelse! Derfor har vi også komponert en egen mini-kokebok, med 30 fristende retter, som passer for både moderne mammaer og feriefolk.
Med KKs ukompliserte kokebok ønsker vi deg en god sommer!

Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no


VINKULTUREN: Med mye mat følger også mye drikke, og statistikken viser at kvinner drikker stadig mer alkohol. Spørsmålet vi stiller denne uken er hvor grensene går, og er det bra for barna når mamma drikker?


Sjefredaktør Bente E. Engesland.
Sjefredaktør Bente E. Engesland. Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer