Måten vi kvinner blir eksponert i media er på mange måter nedverdigende og stigmatiserende. Gamle roller vedlikeholdes og føres stadig over til nye generasjoner. Se på den kulørte presse. På magasiner som henvender seg til menn er det sexy halvnakne kvinner på forsiden. På magasiner som henvender seg til kvinner er det også bilder av styla kvinner. Sminket og gjerne utfordrende kledd. Budskapet til menn er at de skal se på oss som sexobjekter. Og budskapet til kvinner er at vi må gjøre alt for å være det, for å behage mannen. Hvor er mennene oppe i alt dette? Ser sjelden eller aldri en mann på forsiden av et kvinneblad. Jeg er så luta lei av måten vi kvinner hele tiden blir framstilt på. Eksponeringen av kvinner i media må endre seg til det bedre. Skal vi noengang oppnå den samme respekt må det begynne helt nede på grasrota. Og måten vi blir framstilt på er diskriminerende, vi blir objekter. Hva kan vi gjøre for å endre dette?Vennlig hilsen Embla :-)

hvorfor skal menn ha mer av permisjonen vår?vi går gravid(kanskje farlige svangerskap), vi føder og når man endelig begynner å komme til hektene skal vi tvinges ut i arbeid! hvor er det likestilling?er det ikke opp til familiene selv å bestemme??hvorfor skal dere fjerne kontantstøtten?dere tar fra meg og andre muligheten til å være hjemme lengere me barna våres. jeg er ikke interessert i at andre skal se mine barn mer enn meg. det er ikke derfor jeg fikk dem, men dere vil ta fra meg den rettigheten. hvor er rettigheten til å kunne velge????det er ikke likestilling. dere tar fra kvinner retten til å velge vårt liv. derfor får ikke dere ALDRI MIN stemme!!!!!!!!!!

Hei Karita,Manpower, eller mannekraft, er forbundet med resurser som skal utnyttes. Kan man trekke paraleller, eller vil girlpower være mer sammenlignbart med boypower.Jeg syns dere er søte!

? Hvor henter du energien ifra du er bestandig så blid å se til, Hadde jeg vert 10 år yngre skulle jeg tatt kontakt for å innlede ett vennskap med deg. Hilsen en beundrer.

Heisann,Antar du som de fleste kvinner har opplevd å bli diskriminert/nedvurdert på bakgrunn av kjønn.Hva er for din del det verste eksempelet?

Jeg synes mange av dagens menn syter mye. De klager over kravstore damer som tar seg til rette på ders bekostning. Slik jeg ser det har kvinner omsider klart å jobbe fram en samfunnsutvikling der man kan ane konturene av en framtidig likestilling mellom kjønnene. I dette arbeidet har også barnas stilling stått sentralt, noe menn aldri har hatt tradisjon for å tenke på. Nå er de i ferd med å våkne -ikke nødvendigvis på barnas vegne, men på sine egne: De innser at de ikke "eier" verken kvinner eller barn, og blir frusterte når de ved skilsmisse ikke får likt omsorgsansvar som kvinner. Da er det kvinnen som blir den stygge ulven, ikke mennene selv som tradisjonelt sett har fraskrevet seg barneomsorg, i ordets rette forstand.Jeg blir frustrert over at de starter i feil ende. Først må de vise at de virkelig ønsker og klarer å være gode, nære foreldre, før de gjør krav på barna. Men dette ønsket synes først å oppstå når de er i en "tapssituasjon"/skilsmisse -det virker som at konkurranseinstinktet overstyrer omsorgsfølelsen.Hvordan skal man ta tak i dette? Kan man via lovverket, delt fødselspermisjon etc., vekke reelle omsorgsfølelser og -evner hos mannen?

Jeg er litt usikker på hva slags erfaringsgrunnlag du Karita har for å hevde at vi jenter bør kle oss som menn for å komme opp og frem. Min erfaring med dette er ikke på linje med din og jeg er 37 år og innehar en forholdsvis tung posisjon i et selskap, der 80 % av de ansatte er menn, som omsatte for drøye 4 milliarber pr år, i tillegg innehar jeg flere styreverv. Det jeg opplever er vel at det er en forventning til kleskodeks i ulike sammenhenger og at det ikke nødvendigvis er noen fordel å kle seg veldig "barnslig", men når jeg går i skjørt eller kjoler og kler meg feminint så får jeg ofte hyggelige kommentarer i forhold til det, noe som jeg utelukkende oppfatter som positivt. Jeg ser vel på det som på samme måte som når det forventes ulike kleskodekser i ulike settinger også for menn.I forhold til verv og arbeidsoppgaver så opplever jeg at jeg blir vurdert ut i fra hvem jeg er og min kompetanse, ikke det faktum at jeg er kvinne. Det er en fordel for meg at det er vedtatt en lov som tilsier at det skal være kvinnerepresentasjon i styrer i norske selskaper, det gir meg forholdvis stor mulighet til å velge hva jeg ønsker å delta i:-)

Min oppfatning av kvinnekanalen Fem er at den ønsker å sette kvinner i bås. En kanal som har markedsført seg med såpeserier, sladderprogram fra Hollywood og en stønnende kvinne i reklamen for kanalen. Er dette noe du virkelig identifiserer deg med? Og til ditt siste utspill: Ja det er nok sant at på enkelte arbeidsplasser så er feminitet er problem, men det er da viktigere at du går ut å med at det er viktig at vi kler oss som kvinner slik at feminitet ikke blir noe negativt som vi undertrykker. Desverre bærer likestillingsdebatten i Norge preg av et fokus på at kvinner bør bli mer som menn for å bli likestilte.Heia Islandsmodellen må jeg også si:-)

Som tidl. statsråd så kjenner du sikkert til gender mainstreaming strategien hvor det er uttrykkt at menn skal vektlegges i like stor grad som kvinner. Mannspanelet og menn inn i barnehager er flott, men hvorfor er det ikke større fokus på å få menn inn i typiske kvinneyrker som sykepleien og barnevernet? Vi vet jo at på sykehjem, i psykiatrien og i barnevernstjenesten så er der personer som trenger mannlig kontakt og mannlige forbilder - noe å identifisere seg med. Vi har fortsatt to kjønn og vi har ulike kvaliteter, og la oss se på det som en berikelse og styrke. Kvinner må ikke bli som menn for at vi skal få likestilling. Hvorfor snakker vi om at menn skal gjøre husarbeid(som jo er bra)uten å snakke om at kvinner bør bidra med skifting av dekk på bilen og snekring og hamring? Slik det er i dag så skal mannen gjøre husarbeid på lik linje med kvinnen, men han skal også være den som ordner alt med bilen og alt tungt og opraktisk "mannsarbeid" inne og ute. Her må kvinner bidra!! Jeg skifter dekk i høyhelte sko jeg :-) Det er for mye snakk om å få kvinner inn i mannsyrker. La oss få mannfolka inn i kvinneyrkene, vi trenger menn i helses- og sosialektoren. Et ensidig kvinnefokus i likestillingspolitikken. Håper du vil bruke talkshowet ditt til å snakke om likestilling. Vi må nå de unge kvinnene som går rundt i den villfarelse at vi har likestilling i Norge i dag.

Hei, Karita! Veldig bra at du er så tydelig i arbeidet for likestilling.Jeg er en kvinne på en mannsdominert arbeidsplass, og jeg trives godt der. Problemet mitt oppstår i møtesammenheng - jeg blir ikke hørt. Møtene er ganske uformelle, man må bare gripe ordet. Når mennene gjør dette blir de automatisk lyttet til. Jeg kan begynne på samme setning mange ganger, uten at noen ser ut til å legge merke til det - diskusjonen går bare videre. Først når jeg hever stemmen betraktelig og bøyer meg fram får jeg oppmerksomhet, da er det nesten som at de er overrasket over at jeg er tilstede. Dette er slitsomt, jeg er ikke forsagt i utgangspunktet og har ikke lyst til å være "gneldrete" for å komme til orde. Jeg opplever at det jeg sier blir tatt alvorlig, det skal bare så mye til for å bli hørt.Har du noen tips til hva jeg kan gjøre med dette?På forhånd takk :-)

Respekten for kvinnelige sjefer forsvinner med væremåten, ikke klesdrakten. Hvorfor styrer så mange kvinnlige mellomledere sine medarbeidee på samme måte som de regjerer hjemme? Der forsvinner mye av repekten for den kvinnelige leder.

Hvorfor tror menn at jeg er tilgjengelig bare fordi jeg prøver å være blid og hyggelig? dette være seg ute på byen og på jobben. Vil understreke at jeg ikke flørter.Etter min oppfatning er et smil et uttrykk for vennlighet, ikke en invitasjon, men dette går tydeligvis ikke inn hos gutta.Må jeg være en bitch for å bli tatt alvorlig?

Erfaringen med kvinnelige ledere er ofte at de mangler vilje til å utvikle sin lederstil i tråd med HMS. Det er svært få kvinner i mellomleder rollen som har leder utdannelse og som videreutvikler sin mellom mennskelige relasjoner. Hvordan kan kvinnlige ledere da få respekt via en Bukse??

Hva mener du er den største utfordringen når det gjelder likestilling i Norge?

i en årrekke har en buksedress hvert inn for kvinnelige ledere i næringslivet. De har blitt mottatt på min arbeidsplass med forventning til resultat. men selv data kunnskaper som å lage egen overhead presentasjon svikter, slik at ansatte blir "spurt" (unge it-gutter) om å komme hjem til dem på kvelden for å lage dette?Hvordan kan dette generere respekt for lederen. Nærmere diktatur kommer man ikke, og hvorfor forstår ikke kvinner i lederstillingeer at slik "frivelighet" er sterkt nedbrytene for miljøet i firma?

Hallo der! Blir spennende å se deg som programleder. Gjør du dette for å ha det gøy, eller har du en agenda mht likestilling, kjønnsroller etc. Hva håper du i såfall å oppnå ved hjelp av programmet?

Lykke til som talkshow-vert :-) Hvem er ditt drømmeintervjuobjekt? Og hvorfor?

Jeg er såå lei av fokuset på kvinner i posisjoner når det gjelder kjoler, vekt, utseende generelt. Når framtredende menn blir kritisert går det på innholdet i det de sier, kvinner får pepper for måten de framstår på.Mener du for alvor at kvinner er nødt til å framstå/uniformere seg som menn for å nå fram med budskapet sitt? Er ikke det en fallitterklæring som er med på å tilsløre budskapet? Ville det ikke være bedre å bare ignorere kritikk som går på utseende (legge debatten død), framfor å enten kjempe for retten til å gå i skjørt, eller å kle seg ut som menn?

Jeg opplever i arbeidshverdagen at jeg ikke blir tatt like seriøst som mine mannlige kolleger. Har en mellomlederstilling i et tradisjonelt mannsdominert nivå nå, og har ad omveier blant annet fått vite at jeg er den som tjener minst av alle det er naturlig å sammenligne meg meg stillingsmessig sett. Vi snakker om minst 100 000 kroner under mine mannlige kolleger, hvorav flere har mindre ansvar og langt fårligere resultater å vise til enn meg. Når jeg tar dette opp med sjefen min, blånekter han bare, og sier at lønnsnivået for den enkelte er hemmelig, og at jeg tjener godt, og dermed bør jeg ikke klage.Har du noen råd?

Kan du gi noen eksempler på når det har vært en fordel for deg som leder å være kvinne og tenke som en kvinne?

Hei på deg!Hva mener du er forskjellen på kvinner og menn?

Hva ser du på som de største utfordringene for å full likeverdighet mellom menn og kvinner i Norge? På jobb, altså.

Hvordan få kvinner til å fortsette i lokalpolitikken? Hvordan få kvinner til å ta på seg lederverv ikke bare vervet som sekretær?