«Vi har vært litt klønete,» sa Kristin Halvorsen i valgkampens sluttdebatt. Hun måtte forklare hvorfor lokalvalget ikke ble et oppgjør om miljø og klima. Men det var mer enn klønete. Valget ble et nederlag for alle politiske ledere som varslet at miljø skulle bli den store saken.
Husker du i vinter? Det gikk nærmest en miljøvekkelse over landet. Norske politikere ville være verdensmestre i miljø, intet mindre.
Men så kom de ubehagelige, konkrete spørsmålene. Er ditt parti for rushtidsavgift? Bør det bli dyrere å fly? Så godt som ingen av de politiske toppene ga noe klart svar, da de braket sammen til NRKs folkemøte i Tromsø. Her ble det servert mye svada og prat om at «det må bli opp til lokalpolitikerne». Miljøvernminister Helen Bjørnøy og Venstres Lars Sponheim mumlet noe om at miljø kommer til å koste, men det meste havnet i tåkeheimen.
«Hvorfor?» spør du, og svaret er nettopp at dette var valgkamp. Som så ofte før blir politikerne rammet av en akutt og lammende redsel for å provosere oss velgere. Å foreslå tiltak som koster deg og meg noe i hverdagen, er en risikosport. Valgkamper egner
seg dårlig for tøffe regninger. Politikerne velger å spille safe. De er redde for å miste stemmen din hvis de forteller sannheten. Dette er demokratiets dilemma.
Men dermed blir heller ikke vi som velgere satt på noen alvorlig prøve. Konfliktene blir mindre klare, og det er kjedeligere å legge stemmeseddelen i urnen.
Valget 2007 ble ikke et barometer for den grønne bølgen. Det eneste vi nå får målt er om vi som forbrukere likevel påvirkes til å handle mer miljøorientert i hverdagen. Internasjonale trendforskere mener det er en sterk grønn oppvåkning, verden over: Forbrukere leter etter substans og mening, de ønsker i alle fall å tenke grønt, og er mer opptatt av etikk og moral enn på lenge.
Men som lederen av den danske PEJ-gruppen, Poul Erik Jacobsen, sier: «Sannheten finner vi i handleposene.» En ting er å si at det er lurt å reise mindre med fly, spise mindre rødt kjøtt og bruke klærne lenger. Noe annet er å gjøre alt dette.
Som konsumenter har vi til gjengjeld betydelig makt. Derfor er det så synd at rikspolitikerne er feige når det gjelder. Var det best på miljø vi skulle bli her i landet? De nyvalgte lokalpolitikerne har litt av en oppgave. Men også en ny mulighet.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
