Skjebnen bestemte at Al Gore ikke ble USAs president. Men den tidligere visepresidenten har fått til noe ingen andre politikere har, nemlig å skape en verdensbevegelse i kampen mot klimatruslene. Slik er han blitt en av vår tids helter. Slik fikk han Nobels fredspris, sammen med FNs klimapanel.
Historien fram til prisutdelingen i Oslo denne uken er spesiell. Al Gore snublet nærmest inn i temaet global oppvarming som ung student på Harvard University. Han grep tak i den store utfordringen og ble overbevist om at noe måtte gjøres. Men amerikanerne harselerte over «Mr. Ozone» – og foraktet alt han sto for. Ikke ble han betrodd nevneverdige kommunikasjonstalenter, heller. Da Bill Clinton valgte ham som vise president i 1992, skrev den store avisen The Washington Post at Gore var like sjarmerende som enn tømmerstokk.
Likevel var han altså nær ved å bli president. Verdens mektigste posisjon ville gitt ham større formell makt til å korrigere kursen. USA og Kina er i dag verdens to miljøverstinger. Men trolig har Gore akkurat nå enda større innflytelse som talsmannen for den ubehagelige sannhet («The inconvenient truth»), uten bindingene som følger med presidentembetet.
Miljøbevisste mennesker over hele verden lytter til Al Gore. Det arrangeres rockekonserter («Live Earth») med utspring i Gores bevegelse, og han har stimulert både næringslivsledere og miljøaktivister til å henge med på en grønn bølge. Noen mener Gore og klimapanelet ikke fortjener Fredsprisen, fordi dette ikke er en klassisk innsats for fred. Men vi har allerede kriger og konflikter i verden som skyldes klimaendringer.
Når temperaturen stiger, når regnet uteblir og ørkenen sprer seg, oppstår det konflikt om vann, slik som vi ser det i all sin gru i Darfur. Klimaendringene er en del av det utvidede fredsbegrepet, det erkjennes også på klimatoppmøtet på Bali nettopp nå.
Dessuten er verden i en unntakstilstand, som fredsprisvinneren selv sier det. Det er denne FNs klimapanel med sine 2500 vitenskapsfolk har dokumentert. Derfor er det egentlig mer oppsiktsvekkende at det har gått så mange år før vi anerkjenner innsatsen, over tjue år etter at Gro Harlem Brundtland ledet verdenskommisjonen for miljø.
Nå sprer til gjengjeld kunnskapen seg raskt, fordi vi ser og opplever på kroppen at været blir varmere og villere, vi vet at isen smelter, vi har fått tonnevis med dokumentasjon om at politikerne må endre kurs og at vi alle må endre livsstil.
Jeg synes det er flott at denne fredsprisen deles ut nettopp i Oslo, den er viktig og gir oss alle en inspirasjon til å ta tak.
Siri Kalvig er en av dem som har latt seg mobilisere av Al Gore. Hun har i det siste reist Norge rundt med foredraget «Himmel og Hav», og har nettopp avsluttet TV 2-serien, der hun lærer bort sine private miljøtips. Budskapet er enkelt: Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Siri Kalvig har tatt et oppgjør med sin egen livsstil og byttet bort luksusbil med el-bil.
Hun er også en av ti miljøkrigere som er nominert til Årets Kvinner i KK. Her kan du påvirke hvem som vinner! Fristen går ut nettopp 10. desember, og taster du inn din stemme, kan du bli med på å bestemme vinnerne også i de andre kategoriene: årets mektigste, årets kulturperson, årets idrettsutøver, årets motedesigner - og årets komet.
Bli med på KKs hyllest til sterke og flotte kvinner!
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
