Helse & Livsstil

Min mann er homofil

Jeg er dypt ulykkelig over å ha levd på en løgn gjennom hele vårt ekteskap.

Publisert
Sist oppdatert





Spørsmål: Jeg er en kvinne på 45 år, som for tre måneder siden oppdaget at min mann har hatt et hemmelig liv i alle de 20 årene vi har vært gift. Jeg har fått et voldsomt sjokk, og jeg har ingen jeg kan snakke med. Derfor skriver jeg til deg.
Håper du kan gi meg råd. Jeg burde ha skjønt det lenge før, men jeg er oppdratt i et kristent hjem der snakk om sex nærmest var tabu, og derfor er jeg temmelig uvitende. Jeg har aldri forstått at mannen min er homofil. For tre måneder siden fortalte en god homofil venn av meg at han hadde sett mannen min på en klubb for homofile i Oslo flere ganger. Jeg ville ikke tro det og spurte mannen min om det var sant. Han nektet først, men da jeg insisterte på at min venn hadde observert ham der, måtte han innrømme både det og at det er menn han er tiltrukket av. Det virket som om han var lettet over å bli avslørt. For en blåøyd idiot jeg har vært! Vi giftet oss da jeg var 25 år. Jeg var helt uerfaren seksuelt. Jeg
syntes nok noe manglet i samlivet vårt, men var for sjenert til å snakke med ham. Vi hadde et slags seksualliv, og jeg fikk to barn, den eldste har flyttet hjemmefra. For noen år siden ba jeg om eget soveværelse, og sexlivet vårt opphørte helt. Vi bor i en liten by der min mann er en velkjent skikkelse. Det var umulig å framstå som åpent homofil her da han var ung. Han tilhørte en velstående familie i byen, var enebarn og arving til en hjørnesteinsbedrift på stedet. Selvfølgelig var det også ventet av ham at han skulle bringe
slekten videre via en kvinne familien kunne godta. Jeg pekte meg ut som datter av en solid
forretningsmann. Jeg kan ikke si at jeg har vært ulykkelig. Min mann har vært hensynsfull og snill, en god og kjærlig far. Han har reist mye, og det har vært lett for ham å leve ut sin seksuelle legning uten å bli avslørt. Jeg har alltid fått ros og anerkjennelse av ham. Han har hatt bruk for meg som representativ vertinne og ledsager. Det har til tider nærmest vært en fulltidsjobb, så jeg har aldri vært i arbeid utenfor hjemmet. Sekretærutdanningen
min har jeg ikke brukt etter at jeg giftet meg. Jeg har trivdes godt i rollen, og jeg har alltid vært glad i ham. Nå vet jeg ikke. Jeg er dypt ulykkelig over å ha levd på en løgn gjennom
hele vårt ekteskap. Jeg føler meg lurt, brukt, snytt for muligheten til å møte en mann jeg kunne elske dypt og lidenskapelig, og som kunne gjengjeldt min kjærlighet. Fremdeles
er jeg ung. Hva skal jeg gjøre med resten av livet mitt? Foreløpig har jeg ikke fortalt hemmeligheten til noen. Jeg ønsker ikke å skade min mann. Vi lever tilsynelatende som før, som venner under samme tak. Jeg holder masken når jeg må være med ham og representere, men det blir vanskeligere og vanskeligere. Og hva med barna våre? De kommer til å få sitt livs sjokk. Begge elsker sin far. Og begge er oppdratt til å ta avstand fra løgn og juks. Det blir ikke lett for dem å få vite at faren er en annen enn den han utgir seg for. Når jeg er alene, er tankene mine et eneste kaos. Har du et råd?
Fortvilet og bedratt

Svar: Jeg tror det blir umulig for dere å leve videre med din manns legning som en god bevart hemmelighet mellom dere to. Barna bør få vite hvem faren deres er. De vil komme over sjokket, det er jeg overbevist om ut fra kjennskap til flere liknende tilfeller. All sannsynlighet taler for at de fortsatt vil være like glad i ham. Men det kan kanskje ta noe tid før de venner seg til tanken. Uansett, det er din mann som bør bestemme når og hvordan han skal fortelle barna om sin legning. Selv om det er kjempetøft for deg å bære på hemmeligheten, så bør det ikke være du som avslører ham.
Hva med din egen framtid, skal du bli og fortsette å spille hans vellykkede kone? Skal du bli og selv ha en hemmelig elsker som godtar betingelsene? Skal du skille deg og håpe på at du kan treffe en ny mann å elske? Skal du i så fall leve på et klekkelig underholdningsbidrag fra ham, eller skal du friske opp utdanningen din og ta deg en jobb,
slik at du kan forsørge deg som fraskilt. Mulighetene er flere. Jeg kan ikke si deg hva du bør velge. Du bør ta deg tid til å finne ut hva du vil med resten av livet ditt. Ikke ta alvorlige beslutninger med store konsekvenser når det er kaos i tankene dine. Før eller
senere blir det orden i kaos. Antakelig vil du ha nytte av å snakke med et profesjonelt
menneske med taushetsplikt for å finne fram til en løsning. Med voksne barn har du rett
til bare å ta hensyn til deg selv når du nå står fri til å bestemme framtiden. Du skylder ikke mannen din noe, men jeg er helt enig i at du ikke bør gjøre noe som skader ham. Ikke la det være deg som avslører hemmeligheten hans i småbyen.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no

Åsa Rytter Evensen
Åsa Rytter Evensen Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer