For vel tre år siden fikk en av mine venninner vite at hennes mann hadde et forhold til en annen kvinne. Han ble sett sammen med denne kvinnen av en bekjent av hans kone, som intetanende fortalte min venninne at hun hadde sett mannen og den andre kvinnen sammen. Min venninne hadde en stund hatt mistanke om at noe ikke stemte. Hun forlangte at mannen skulle fortelle sannheten, og han måtte innrømme at han hadde et forhold utenom. Min venninne tok det selvfølgelig svært tungt, men han valgte å bli hos henne og de to barna. For oss venner har det sett ut som om de har klart å komme seg gjennom problemene på en god måte.
Men nylig ble jeg fortalt at min venninnes mann aldri avsluttet forholdet til den andre kvinnen. En kollega lar ham låne leiligheten sin til hyggestunder når han selv er bortreist. Det er her mitt problem kommer inn. Jeg er ganske sikker på at min venninne ikke vet dette, og jeg spør meg selv om jeg bør la henne få vite.
Jeg har diskutert det med min mann, og han er veldig klar på at jeg ikke skal blande meg inn i deres liv. Jeg synes det er fryktelig vanskelig, både når jeg snakker med min venninne og når vi alle er samlet. Hvis jeg hadde vært i min venninnes situasjon, ville jeg ønsket å få vite sannheten. Men jeg er jo også litt engstelig for hvilke konsekvenser det kan få, både for hennes ekteskap og ikke minst forholdet til min mann.
Skal jeg fortsette å late som ingenting overfor min venninne, eller fortelle henne sannheten med de følger det måtte få? Dette plager meg virkelig, så jeg håper du kan råde meg til en fornuftig håndtering av problemet
Venninne
SVAR: Du har havnet i en situasjon som det ikke finnes noen god eller riktig løsning på. Hvis du skal fortelle din venninne sannheten, må du være hundre prosent sikker på at det virkelig forholder seg slik du har fått vite. Er du det? Er du sikker på at det ikke er satt ut et ondsinnet rykte av en person som er ute etter å skade? Hvis du er sikker og velger å snakke med venninnen din, må du regne med at sannheten vil skape et jordskjelv i familien hennes.
Kanskje blir hun glad for å få vite om mannens svik, men en mulighet er faktisk at hun ville foretrukket å være uvitende. For selv om mannen har en annen kvinne, kan det hende at de to sammen har et tilfredsstillende familieliv. Når hun på nytt får vite at han svikter henne, er et ganske sannsynlig resultat at det ender med skilsmisse.
Selv om du ville ønsket å få vite hva din mann holdt på med, er det ikke sikkert venninnen din ønsker det samme. I alle fall er det ikke din plikt å opplyse henne. Hvis du på den annen side tier, og hun senere får vite at du har kjent til saken, er det godt mulig hun vil bebreide deg sterkt og se på deg som en dårlig venninne.
Du bør holde denne historien helt for deg selv inntil du har bestemt deg for hva du velger. Men som du forstår, jeg er tilbøyelig til å være enig med din mann i at du bør forholde deg taus. Du kan ikke overskue konsekvensene av at sannheten kommer for dagen.
Det kan være bedre for din venninnes familie som helhet at hun får leve i lykkelig uvitenhet enn at sannheten blir avslørt av en velmenende venninne. Det er tross alt ikke hensynet til at du har det vanskelig som teller her, selv om jeg forstår at det er tøft å late som ingenting.
En annen løsning er at noen snakker med mannen hennes og med hans kollega og forteller dem hva de mener om deres atferd. Din mann, som er en venn av den utro, vil være en naturlig person å oppfordre til disse ubehagelige samtalene. Jeg vil tro at de to blir skremt når de får høre at folk kjenner til det som foregår.
Faktisk er den beste vennetjenesten å la den utro få vite at forholdet hans slett ikke er så hemmelig. Kanskje kan det avverge en katastrofe. Forteller du din venninne sannheten, er antakelig katastrofen et faktum.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
