Spørsmål: Jeg er 30 år og har store problemer med sexlivet. Skjønt, problemet er vel mangel på sexliv. Hver gang jeg har forsøkt å ha sex, kommer et ekkelt bilde fram på netthinnen. Da jeg var liten jente, var jeg på ferie med foreldrene mine. Vi sov på samme hotellrom. Midt på natten våknet jeg av at jeg måtte på do. Da så jeg foreldrene mine ha sex. Det vil si, faren min utførte oralsex på mamma, mens hun leste avisen. Hun kunne ikke ha virket mindre interessert. Jeg ble veldig flau og kvalm. Jeg lot som jeg sov og gikk ikke på do. Noe liknende har vel de fleste barn opplevd? Problemet mitt er at jeg blir kvalm når jeg prøver å ha sex. Jeg får en slags ut-av-kroppen-opplevelse, der jeg ser for meg moren min den natten på hotellrommet, og så blir jeg henne. Dermed føler jeg at jeg utnytter partneren jeg er sammen med. Det ender alltidmed at jeg avslutter hele greia. Noe forhold har jeg aldri hatt. Jeg blir så oppgitt over meg selv når jeg tenker på alle dem som har opplevd incest og liknende og likevel har et bra sexliv og kjærlighetsforhold. Hva er galt med meg?75-modellSvar: Det at du som barn var vitne til voksen sex, som senere har hatt en svært negativ innvirkning på din egen seksuelle utfoldelse, betyr ikke at det er noe galt med deg. Forskning viser at barndomsopplevelser som oppfattes som skremmende, avskyelige, forbudte, kvalmende, smertefulle og så videre, kan sette dype og varige spor som senere begrenser den voksne personens livsutfoldelse og livskvalitet. Vi reagererindividuelt. En opplevelse som knapt gjør inntrykk på ett barn, kan skade et annet. Du var vitne til sex mellom mor og far. Det er en aktivitet som barn ikke skal overvære, og som jeg tror de fleste barn har vært spart for. Kanskje dette ikke hadde virket så sterkt på deg hvis det hadde vært en scene du hadde oppfattet som kjærlig og gjensidig. Siden dinmor leste avisen, kan du ha tenkt at denne aktiviteten var direkte uønsket fra hennes side.Kanskje kan du ha tolket hendelsen slik at sex er noe ekkelt som kvinner må finne seg i.Den ut-av-kroppen-opplevelsen du beskriver når du har sex, er et kjent fenomen for kvinner som har vært utsatt for skremmende og sterkt uønskede seksuelle opplevelser. Du gjenopplever altså det du har opplevd i barndommen. Ved at du avslutter det seksuelle samværet, tar du på et vis vare på deg selv, men samtidig avskjærer du deg selv for å utvikle et godt og nært forhold til en partner. Jeg kan ikke la være å lure på om du har værtskikkelig tent på de personene du har forsøkt å ha et seksualliv med? Har du noen gangopplevd sterk lyst? Muligens gjør barndomsminnet at du stenger av lyst og begjær. Detkan være følelser som er forbundet med skam hos deg, og dermed kan du ubevisst undertrykke dem. Jeg vil råde deg til å avstå fra alle forsøk på sex med mindre du virkelig har lyst. Jo flere mislykkede erfaringer du får, desto verre blir det å få til et sexliv somfungerer tilfredsstillende. Du har helt sikkert en negativ forventning til det som skal skje hver eneste gang du forsøker å ha samleie, og denne forventningen blir oppfylt. Treffer du en person du blir virkelig forelsket i, vil jeg råde deg til å begynne pent og forsiktig med kyss og kjærtegn. Blir du kvalm av dette, har det ingen hensikt å gå videre. Kan du nyte denne formen for samvær, kan du gå videre til mer avanserte kjærtegn, men la samleiet vente til du forhåpentlig kjenner deg trygg og klar. Det er kanskje ikke så mange mennesker som vil vise forståelse for en slik tilbakeholdenhet hos en 30 år gammel kvinne. Du blir antakelig nødt til å forklare at du trenger tid, og hvorfor du trenger tid, og at du derfor ikke ønsker å gå til sengs med noen etter et kort bekjentskap. Den personen som greier å finne seg i dine betingelser, vil være en som er oppriktig interessert i deg, ikke bare i sex. Jeg vil også sterkt anbefale deg å søke psykolog eller psykiater. Når du i en alder av 30 år har sterke sperrer for å utvikle et intimt forhold til et annet menneske, er det på tide å be om assistanse fra en terapeut. Du kan få bearbeidet vanskelige følelseri forhold til barndomsminnet, samtidig som du kan få tatt opp følelser du får i forhold til eventuell partner. Dessverre kan det ta tid å komme til hos en terapeut som har offentlig støtte, og dermed har en timepris som ikke er avskrekkende. Du trenger henvisning fra fastlegen din, som kanskje kan hjelpe deg å finne en terapeut. Du må ikke unnlate å søkehjelp fordi du tror at en terapeut vil se på din opplevelse som en bagatell som du greit burde kunne ordne opp i på egen hånd. Jeg håper du finner en god terapeut som kan hjelpe deg til å få glede av seksuallivet, og som kan veilede deg hvis du finner drømmepersonen i livet ditt.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no