Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på kk.no. I nettmøtet torsdag 11. juni gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet. Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre!

Peders faste spalte her på kk.no

Les saker Peder har skrevet:

Kvinner som lurer menn

Disse har best sex

Her er tabu-orgasmen

Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

Sted

, innsendt av Fan6Dato: 01.02.2013 / kl.13:0009.06.2009 / kTuesday. 18:25Er det noen spesielt spennende steder å ha sex?Tja, mange synes det er spennende å ha sex alle mulige steder, enten fordi de forbinder stedet med noe godt og sensuelt (skogen, hytta, sjøen) eller noe litt frekt (bilen, kjøkkenbordet), eller fordi de synes det er pirrende å tenke på at de kan bli oppdaget (på toget, restaurant, utendørs). Det er egentlig bare å dykke ned i fantasien og se hva du kommer opp med!

Vanskelig x og ny mann

, innsendt av blomsterpikenDato: 01.02.2013 / kl.13:0010.06.2009 / kWednesday. 13:04Hei.Jeg er ei kvinne på 39 år som for knapt ett år siden flyttet fra min samboer gjennom 14 år. Har to barn sammen. Problemet er at han tydeligvis har vansker med å godta at jeg flyttet ut. Bor fortsatt i samme by. Og han takler ihvertfall ikke at jeg fant meg ny kjæreste.Min x-samboer har gjort det han kan for å sabotere mitt nye forhold med bl.a å ringe til meg døgnet rundt når han vet at vi er sammen. Hadde det enda vært noe fornuftig han ville eller noe ang barna så hadde det vært greit.Men stort sett er det bare svada han kommer med. Og sure oppgulp. Han har kommet med div trusler mot meg, bl.a å si opp barnehageplassen til vår felles sønn. Da ville jeg fått problemer og det er akkurat det han er ute etter. At det går ut over sønnen bryr han seg ikke om. Han er kun ute etter å ramme meg.Han har også truet med å kontakte min arbeidsgiver for å komme med div grunnløse beskyldninger slik at jeg kanskje kunne miste jobben. Det hele toppet seg for ca.3 mnd siden da jeg og min nye kjæreste var på en tilstelning en lørdag kveld.Det var min tur å ha barna denne helga men for første gang siden jeg flyttet så hadde jeg ordnet med barnevakt til barna. Da dette kom min x for øret så klikket han fullstendig. Endte med drapstrusler ovet tlf mot både meg og min nye kjæreste. Dette er han anmeldt til politiet for. Alt jeg vil er at han skal la meg være i fred og la meg få leve mitt liv. Både jeg og andre venner og familiemedl. av han har forsøkt utallige ganger å snakke til han men det går ikke inn. Han er som besatt av hevn og sjalusi og gud vet hva... Er rett og slett redd han...Min nye kjæreste misliker oppførselen til min x og det kan jeg forstå. Såpass mye at han har trukket seg tilbake og vil ikke ha så mye med meg å gjøre før jeg har "fått orden på x" som han sier. Dette er veldig synd for han er verdens snilleste mann og vi er tross alt veldig glad i hverandre.Min x-samboer har sagt en gang at han skulle ødelegge mitt nye forhold og det ser det ut til at han klarer også. og gjett om han godter seg forferdelig nå da det ser ut til at han har klart det.Min x-samboer er så opptatt av hva jeg gjør og ikke gjør at han helt glemmer at han har ett liv han også. har bedt han konsentrere seg om barna og ikke meg men går tvers igjennom han.Er redd for at han aldri slutter med dette og at jeg går til grunne pga. den terroren han driver med. Må vel ta med meg barna og flytte til en annen kant av landet for å få litt fred. Trist det å da men ser snart ingen annen løsning.Har du noen råd eller forslag til hva jeg kan gjøre for å få fred fra denne,unnskyld uttrykket,drittsekken?Han sier at han har begynt å gå til psykolog men sånt tar vel tid og det er vel ikke sikkert at han klarer å gi slipp på meg for det.Skulle det til slutt ikke gå mellom meg og min nye kjæreste så ser jeg frem med gru hvis jeg skulle finne noen andre. Han kommer sikkert til å oppføre seg likedan da også... Hvis ikke han kan få meg så skal ingen andre heller....Så vær så snill, hjelp meg om du kan!!!På forhånd tusen takk!!Det litt triste svaret er at det kanskje ikke er så mye mer du kan gjøre. Du har gjort helt rett i å anmelde ham og sette grenser så godt du kan for hans lyst til å snakke med deg. Menn som føler seg så krenket av et brudd at de gjør det til sin livsoppgave å gjenopprette sin ære er jo faktisk ikke ufarlige, så det er fint å ha støtte hos familie og venner (og Politi). Jeg tror ikke det har så mye for seg å prøve å snakke ham til rette. Noen ganger kan slike forsøk bare gjøre alt verre, fordi han da fortsette å være i "kamp-modus". Hver henvendelse blir en ny krenkelse som bare gjør forsvaret hans mer aktivt. Det er fint at han går til psykolog. Vi får håpe at psykologen er klok og får ham til å innse at han ikke eier deg og heller bør prøve å finne en mer konstruktiv måte å bearbeide bruddet på.

selvfølelse

, innsendt av jubbe2Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.06.2009 / kWednesday. 15:11HeiJeg lurte på om det å ha god selvfølelse/selvtillit spiller mye inn på sexen? Hva kan man gjøre for å bedre sexen for en jente som føler at kjæresten begynner å bli lei av sexlivet.Takk for gode råd Mvd jubbe2Selvfølelse og selvtillit kan ha stor betydning for sex, fordi sex handler mye om å slappe av, åpne seg for en annen, slippe følelsene løs og ha det godt med seg selv. Alt dette kan bli vanskelig hvis du ligger og tenker på at du ikke er pen nok eller flink nok, eller at du føler noe "galt", eller hvis du ikke forbinder kroppen med noe fint og godt. Hvis sex begynner å bli litt rutinepreget, og det dessuten er behov for litt ego-pleie, kan det være fint å prøve noe som er nytt og sensuelt, men samtidig trygt. Dere kan for eksempel massere hverandre, snakke om seksuelle fantasier og erfaringer eller prøve ut noe den ene har hatt lyst til men ikke våget å si. Ros hverandre, fortell hverandre hva dere liker ved hverandre, og ta mye på hverandre.

Sjenert og flau

, innsendt av sjenertDato: 01.02.2013 / kl.13:0010.06.2009 / kWednesday. 17:19Hei!Jeg er ei jente på 25 år som har vært i et forhold i et godt år nå, og vi har det veldig fint. Men jeg har et lite problem med at jeg er så veldig sjenert når det kommer til sex. Er ikke flau i forhold til kropp osv, mer selve seansen. Hater å prøve nye ting, men gjør det alikevel. Jeg prøver å utfordre meg selv, og jeg tror faktisk at dette problemet mitt ikke blir lagt merke til av kjæresten min i så stor grad. Jeg skammer meg også veldig og blir flau av å tenke tilbake på "gårsdagens seanse". Jeg har så lyst til å slutte med det tullet, men jeg klarer ikke å riste det av meg. Det er ingenting i fortiden som har gjort at jeg føler det slik, og jeg er på ingen måte en sjenert person ellers. Ikke er jeg helt ny i "gamet" heller, dette er altså noe som har plaget meg fra starten av. Jeg håper du har noen gode tips til hvordan jeg kan jobbe med dette! På forhånd, takk!Sex er å blottstille seg, og det kan være komplisert å skulle være "vanlige" sammen etter å ha vært så intime. Kan det være denne overgangen som er komplisert for deg? Det er fint at du er komfortabel med kroppen din og ikke er sjenert. Kanskje du kan ha det samme forholdet til det du gjør og føler under sex? Jeg håper også at du passer litt på grensene dine når du "utfordrer deg selv". Det kan være fint og spennende å prøve noe nytt, men du kan også komme til å føle at du har gjort noe som du ikke helt kan stå for - og da blir det i hvert fall flaut etterpå.

Jeg er utro...

, innsendt av SiriDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 09:40Jeg er en jente på 27 år som er samboer med en snill gutt på samme alder. Vi har en datter sammen, og har bodd sammen lenge. For en tid tilbake bodde vi fra hverandre en stund, fordi jeg følte at jeg trengte litt tid for meg selv. Jeg føler nok at jeg ble "voksen" litt raskt, og hadde behov for å være ungdom. Jeg hadde mye ansvar for yngre søsken i oppveksten og ble voksen fort. Da jeg bodde borte fra min samboer innledet jeg et forhold til en 15 år eldre kollega som er gift og har to barn. At dette var ulovlig ga meg et totalt kick, og fikk meg til å føle at jeg levde - på en merkelig måte. Jeg får inntrykk av at han har vært utro mot kona flere ganger, men at hun velger å ikke se det. Jeg er ikke interessert i å ha noe annet enn en affære med denne mannen. Problemet er at jeg ikke klarer å slutte å møte ham, selv etter at jeg og samboeren er flyttet sammen igjen og har bestemt oss for å satse. Kollegaen min presser på, og jeg blir svak for oppmerksomheten hans og gir etter. Jeg trenger råd om hvordan gi klar beskjed så han forstår alvoret, og så lurer jeg på hva jeg skal gjøre med forholdet mitt. Jeg er redd jeg har fått en slags totalangst mot det etablerte og trygge, og føler meg låst. Men, jeg har jo en datter og ønsker en stabil oppvekst for henne. Samboeren min vet ingenting om forholdet verken før eller nå. Han er en hyggelig mann på alle vis, og har alle verdier jeg er oppvokst med at man skal søke etter i en partner. Jeg er utrolig glad i ham. Hvordan skal jeg komme meg ut av denne floka?Det er mange som har det som deg - de føler at de har etablert seg og tatt viktige avgjørelser i livet som de egentlig ikke var klare for, og så prøver de å ta igjen litt av det tapte uten å ofre det de tross alt har valgt. Men i lengden er det jo ikke mulig å leve det ulevde livet ved siden av. Jeg skjønner godt at du føler deg låst og får angst for det trygge og etablerte, for dette betyr samtidig slutten på noe du ikke føler deg ferdig med. Når det er så vanskelig å avslutte forholdet til den andre, tror jeg dette nettopp skyldes at du faktisk ikke er ferdig med denne siden av livet ditt. Det ville vært lett for deg å si nei takk til ham hvis du virkelig var klar for å avslutte og hengi deg helt til det "egentlige" forholdet ditt. Klarer du å leve uten den oppmerksomheten og det "fristedet" han tilbyr? Det finnes ingen enkle svar på dette, du blir uansett nødt til å gi slipp på noe som er viktig for deg. Kjenn ordentlig etter, ikke ta dette valget for raskt, for da kommer du til å vakle igjen seinere, uansett hva du velger nå.

Komplisert skilsmisse

, innsendt av Lille MyDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 09:50For et år siden skilte jeg meg etter tre års ekteskap. Jeg er 29 år gammel, og traff denne mannen da jeg var 17. Etter at vi giftet oss ble mannen min bare mer og mer fraværende, og totalt uinteressert i å ha noe sosialt liv, for å nevne noe. Han ville skru på bilene sine, og sitte foran tv-en. Jeg følte meg totalt oversett. Tok det opp med ham, og vi gikk til og med til rådgiving (selv om vi ikke har barn), men han så rett og slett ikke dette som et problem. I kjedsomhet dro jeg ut alene og var sammen med våre felles venner, deriblant hans single bestevenn. Det gikk jo som det måtte gå. Da jeg hadde hatt sex med ham for første gang skjønte jeg at jeg måtte skille meg, og gjorde det. Vi fortalte ingenting til noen, og holdt en veldig lav profil. Nå har jeg kjøpt egen leilighet, og blitt kjæreste med eks-mannens bestevenn. De har snakket om dette, og har naturlig nok avviklet vennskapet i "minnelighet" hvis det går an å si det. Problemet nå er to ting:Vi har masse felles venner, og det er et voldsomt logistikkproblem for å unngå at vi havner på samme fest. Jeg vet at vennene våre synes dette er veldig vanskelig. Har du gode råd?Det andre er familien min. De har store problemer med å akseptere den nye situasjonen. Jeg tror ikke det er fordi de ikke liker den nye kjæresten min, for de har kjent ham gjennom min eksmann lenge og alltid snakket pent om ham. For å være ærlig tror jeg de er redde for folkeprat i byen, og skammer seg over det jeg har gjort. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?Trenger gode råd!Dere har tatt et valg som andre har meninger om, og disse meningene betyr mye. Det er for enkelt å bare skulle blåse i hva andre sier, for dere er jo knyttet til disse andre. Overfor familien din må du nesten bare håpe at de kan godta forholdet deres, selv om de likte det forrige forholdet ditt bedre. Kan du snakke med dem og si at du håper at de kan godta valget ditt? Jeg vil ikke anbefale deg å konfrontere dem med at de skammer seg, for hvis det er slik, skammer de seg sikkert over denne følelsen, også. Snakk heller med dem om hvorfor du selv har valgt som du gjorde. Når det gjelder felles venner er jo det veldig komplisert, men du kan kanskje ta den samme praten med dem? Snakk med dem om at du forstår dilemmaene de kommer opp i, og se om dere kan finne løsninger som blir til å leve med. Det er mye lettere å få til dette hvis dere kan snakke åpent enn hvis alt skal foregå ved hjelp av hint og omskrivninger.

Flytte på landet`?

, innsendt av urbanDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 09:55Hei Peder. Her kommer spørsmål fra en mann. Jeg og samboeren min fikk nettopp vårt første barn. Vi bor nå i en blokkleilighet i Oslo, og jobber begge her i gode stillinger. Samboeren min har alltid vært urban og glad i byen, og sagt at hun ikke skjønner hvorfor folk flytter ut av byen når de får barn. Nå har hun snudd totalt. Vi har vært enige om å forsøke å finne en ny leilighet som har noe bedre utemuligheter nå og i et rolig strøk (som for eksempel Kjelsås), men som likevel ligger noenlunde sentralt. Plutselig har hun begynt å foreslå at vi skal gå på visninger i Nittedal, Asker, Bærum etc. Nå er jeg klar over at dette ikke akkurat er bondelandet, men jeg mener at avtalen vår var å bli boende i byen. Jeg er redd for at vi blir veldig isolert og mister kontakten med omgangskretsen vår, som bor i sentrale Oslo. Hun sier jeg må slutte å være så egoistisk, og tenke på datteren vår.Er det dårlig sport av meg å protestere? Og blir det ikke folk av unger som vokser opp i Oslo også?Hjelp....Hehe, jeg flyttet jo selv ut av byen da sønnen min skulle begynne på skolen, så jeg er ikke akkurat nøytral her... Det dere vel opplever er at prioriteringer og "avtaler" dere har gjort på et tidspunkt plutselig ikke gjelder lenger, fordi hele måten å tenke på forandrer seg. Slik er det ofte, til stor frustrasjon for mange som trodde de visste hva de kunne forvente av partneren sin. Det er riktig at det blir folk av mange byunger, og det er også riktig at barnas behov noen ganger må gå foran voksnes mer "egoistiske" ønsker, så jeg vil ikke ta noen side i diskusjonen deres. Jeg vil anbefale dere å diskutere dette helt fra bunnen av, uten hensyn til hva som har vært sagt før (dere må bare respektere at det å få barn endrer synet på mange ting), og uten å karakterisere hverandre negativt. Prøv å finne fram til et kompromiss som dere kan leve med. Det er ikke dårlig sport å protestere, men protesten bør ikke være en konklusjon, men et utgangspunkt for den diskusjonen dere må ta.

redd for alt

, innsendt av LkdDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 09:55Hei pederDet hender jeg treffer menn jeg liker, og som jeg merker blir interessert i meg også. I begynnelsen er alt harmonisk, men så blir jeg (tror det handler om gamle erfariger) så redd for å bli forlatt. Og så er det akkurat som om frykten min fører til at det er akkurat det som skjer. Hvordan kan jeg hindre at dette skjer gang på gang?Kanskje du trenger å finne litt mer ut av hvorfor du er så redd for å bli forlatt? Det kan godt hende at du har rett i at frykten får deg til å gjøre ting som faktisk fører til at det skjer. Det kan være vanskelig å bryte et slikt mønster alene, men en psykolog eller en annen behandler vil kunne hjelpe deg. Akkurat det du beskriver er en veldig vanlig grunn til å gå til psykolog!

Personlig eller ikke?

, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 09:59Noen ganger når kjæresten min og jeg har sex, klarer han ikke å komme. Det skjer særlig når vi har vært ute på byen sammen. Jeg tror han synes det er ganske fælt, men han sier alltid at det ikke har noe med meg å gjøre, at han synes jeg er utrolig sexy og at han er veldig glad han har funnet meg. Skal jeg akseptere den forklaringen? Det er jo aldri noe problem ellers. Den forklaringen høres veldig troverdig ut. Når dette ofte skjer når dere har vært på byen, er det også veldig sannsynlig at alkohol har en del av skylden. Det skal ofte ikke mye alkohol til før en mann kan få vansker med både reisning og orgasme (det siste gjelder selvfølgelig også for damer).

Lyst

, innsendt av IrisDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 10:18Hei! Jeg forstår ikke helt hva som er galt med meg. Jeg er over 20 år, og jomfru. Ikke har jeg lyst til å ha sex heller. Det å skulle ha sex skremmer meg. Er jeg unormal? Jeg føler ikke på lyster, og føler meg bare utilpass..Det kan være mange grunner til at du ikke føler lyst. Lyst er styrt av blant annet hormoner, og disse varierer mye fra person til person. Det kan også være at tanken på sex skremmer deg, at du har et uklart eller litt skummelt bilde av hva sex egentlig er. Det er ikke noe uvanlig i å være usikker og kanskje grue seg første gangen, og det blir bare enda verre når du i tillegg føler at alderen din begynner å tilsi at du burde hatt mer erfaring. Hvis du generelt ikke føler så mye på lyster, og kanskje ikke kjenner disse sidene av deg selv så godt, kan det være at du trenger å bli bedre kjent med deg selv før du har sex med en annen. Kanskje du kan bli bedre kjent med kroppen din, f.eks. ved å onanere, eller kanskje du trenger å snakke med noen om hvem du egentlig er. Uansett vil jeg råde deg til å begynne litt forsiktig - ikke kast deg ut i det og få dårlige erfaringer, da blir det bare enda vanskeligere. Det er bedre å krype i det enn å hoppe i det!

Sjalu

, innsendt av Undrer...Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 10:19Hvor går grensen mellom normal og sykelig sjalusi?Det finnes vel ingen absolutt grense for dette, men generelt er det "sykelig" å være så usikker, redd, kontrollerende og overvåkende at dette blir et betydelig problem for deg selv, den andre eller for selve forholdet. Det er "normalt" å bekymre seg litt, men du kjenner kanskje best selv når det blir overdrevent.

Seksualisering

, innsendt av GamlemorDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 10:23Hei Peder,Du vil nok synes at jeg er av den gamle skolen når jeg sier at jeg syner samfunnet er blitt for seksualisert. Ingenting er tabu lenger, har jeg følelsen av. Reality-TV med sex og pupper, folk som står fram og bretter ut sin seksuelle historie til medier... Hva er det som har skjedd? Hvordan skjeddet det, og når skjedde det? Er det ingen som føler seg brydd av dette lenger?Joda, du er nok av den gamle skolen, men det må da være lov...? Jeg skjønner godt at du og mange andre blir litt brydd når det er så mye snakk og (og framvisning av) sex og kropp. Dette er jo en utfordring for den vanlige bluferdigheten hos mange. Hvordan har det så blitt slik? Jeg tror dagens åpenhet om sex er en reaksjon mot en alt for streng og tilknappet holdning tidligere. Den seksuelle revolusjonen på 60-tallet har hatt enorm betydning for den generelle kunnskapen om sex, noe som har ført til utrolig mye positivt for svært mange. Jeg er blant dem som mener at kunnskap og åpenhet om alle ting er et gode. Jo mer vi vet om sex, jo lettere er det å ta stilling til sex, ta egne valg, få et godt sexliv, og unngå overgrep, sykdom, uønsket graviditet og dårlig sex. Sånn jeg ser det er det kanskje leit at dette går ut over bluferdigheten hos noen, men gevinsten for flertallet er så stor at dette må vi (dere??) bare leve med.

Nervøs jomfru

, innsendt av May lillDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 11:03Hei. Jeg er jomfru og lurer på hvordan man kan få en bra første gang, også lurer jeg på en ting til: Liker gutter best jenter med erfaring, eller jenter som er "jomfru" og ikke har ligget med så mange osv? Jeg har alltid følt at det er de som er lette å be som har status, mens jomfruene blir sett ned på. Hvordan tenker guttene om dette?Mange synes ikke det blir så bra første gang, og grunnen er ofte at de har det for travelt, eller at den de har sex med har det for travelt. Det er ikke godt å føle seg presset og usikker når du skal ha sex første gang. Det viktigste rådet mitt er derfor å vente til du er klar, og ha sex med en du er trygg på. Ta den tiden dere trenger, vær edru, ikke gjør noe du ikke har lyst til.Det andre spørsmålet er vanskelig å svare på, fordi gutter jo er forskjellige. Noen synes det er fint og spennende med en partner som ikke har erfaring. Noen har visse oppfatninger om "renhet", men like ofte er det best med en uerfaren jente hvis gutten selv ikke har erfaring. Da kan dere finne ut av det hele sammen. Andre vil helst ha en med erfaring, fordi de tenker at de er "flinkere". Men sex handler ikke så mye om å være "flink", det dreier seg mer om kommunikasjon, lyst, følelser og spontanitet. Likevel: en som har lite erfaring føler seg kanskje ikke så "fri", og da blir også sexen mindre spontan og fri. De som er opptatt av "renhet" ser kanskje ned på jenter som har hatt mye sex, mens de som liker erfarne jenter tenker at jomfruer er kjedelige - igjen: gutter har veldig ulikt syn på dette, og du må jo bare være den du er, ikke sant?

Den rette for meg

, innsendt av MarteDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 11:49Hei!Jeg har vært singel en stund, etter et dårlig forhold på ca 1 år. Og nå har jeg endelig funnet en gutt som har alle de kvalitetene jeg har sett etter, og som eksen ikke hadde. Han setter meg høyt, forteller meg hva jeg betyr for han, og han viser at han gleder seg av å være i mitt selskap. Men alt dette til tross, så kjeder han meg litt..Hvorfor kjeder han meg når vi har det så fint? Vil jeg meg selv så vondt, som å være med en av de "dårlige" kjærstene jeg har hatt?Når du skal velge kjæreste er det viktig å lytte til alle signalene, og ikke bare de som sier at alt stemmer. Det er for eksempel ikke så lurt å være alt for opptatt av eksen når du velger en ny. Ikke bruk den forrige som målestokk, for da kan du komme til å velge ut fra om han er lik eller forskjellig fra målestokken, i stedet for å se på de kvalitetene han har i seg selv. Jeg synes ikke du skal satse på en kjæreste bare fordi han er forskjellig fra en annen som ikke var god for deg. Det er heller ikke sikkert at det er så lurt å satse på en som innerst inne kjeder deg, selv om han er aldri så "riktig" på andre måter. Hvis han kjeder deg kan det jo hende at han rett og slett kjeder deg, uten at dette har noe med de "dårlige" kjærestene dine å gjøre.

Romantikk til hverdags

, innsendt av TTDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 11:51Har du tips til hvordan man kan sprite opp kjærlighetslivet/romantikken i en hverdag som er hektisk med jobb, barn, husarbeid, matlaging osv osv! Mannen min og jeg har det fint, men jeg er opptatt av å bevare det, og at vi ikke skal drukne i alt annet.Hverdagen kan fort bli veldig hverdagslig, og før dere vet ordet av det er dere bare et effektivt team, og ikke kjærester... Løsningen er å gjøre "kjæreste-ting" når dette er mulig. Småting betyr mye. Send ham hyggelige sms'er som ikke handler om noe praktisk, bare om dere. Hold ham i hånden når dere går ved siden av hverandre. Gi hverandre kyss innimellom. Stryk på ham når du går forbi ham. Snakk hyggelig til hverandre. Si noe pent om noe han har gjort eller laget. Kort sagt: oppfør dere som kjærester. For de fleste av oss er det vanskelig å lage "fritid" til å reise bort eller å planlegge fantastiske sex-helger. Prøv heller å finne de hundre små anledningene enn å vente på den ene store som aldri kommer.

tenning

, innsendt av cutaDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 11:54Jeg tenner på at kona har sex med andre menn og oppmuntrer henne til det. det var gjennom fantasideling vi fant ut felles glede. men jeg har aldri sett henne med andre menn. bare at hun har fortalt om det,i sms og etterpå når hun kommer hjem. Er det mange som har denne type tenning, eller ? Litt skjult kanskjeDette er en ganske vanlig fantasi, og det er også noen som lever den ut i virkeligheten på forskjellige måter, for eksempel slik dere gjør det. Så lenge dette er en "felles glede", som du sier, er det jo greit, men vær oppmerksomme på at mange er med på ulike varianter mest for å tilfredsstille partneren sin, og dermed utsetter seg selv for dårlige opplevelser som de kanskje angrer på seinere.

ingen lyst

, innsendt av Daria 24Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 12:43Hei.Jeg er ei jente på 24 år.Jeg er singel og har ikke hatt kjæreste på maaange år.Min sexlyst har forsvunnet helt :(Kanskje fordi jeg ikke har sex, men allikevel synes dette er litt trist.Klarer ikke tilfredsstille meg selv engang. Nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig flink på det området. Har faktisk aldri hatt orgasme noengang :( Hvordan få lysten tilbake?Hvordan nå klimaks?Når du sier "få lysten tilbake" går jeg ut fra at dette betyr at du hadde mer lyst før - og det er jo et godt utgangspunkt. Hva er annerledes i forhold til den gangen? Er det bare slik at du har gått litt "i dvale" fordi du ikke har en partner, eller har det skjedd noe som har påvirket deg? Er du stresset? Har du mye å tenke på? Hvis du egentlig burde ha plass til sexlyst i livet ditt er onani et godt sted å begynne. Hvis du aldri har hatt orgasme kan det være vel verdt innsatsen å prøve å få en! Prøv å bli kjent med kroppen din og hvordan den reagerer på ulike former for stimulering. Ta deg god tid til å utforske deg selv. Gå inn i en spennende fantasi, kjenn godt etter hva som tenner deg. Du har rett i at den manglende lysten kan skyldes at du har lite sex, for det er vanligvis slik at lyst avler lyst. Hvis du først finner fram til tenningen din og bruker denne, er det stor sjanse for at det går mer av seg selv etter hvert. Lykke til!

Skal det være sånn?

, innsendt av Uvitende SolveigDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 12:53Hei!Dette spørsmålet føler jeg går igjen og igjen i media, nettet og blader. Men føler det aldri konkret blir gitt et ordentlig svar. Jeg som veldig mange andre kvinner sliter med å få orgasme under samleie. Jeg har en kjæreste som jeg er 110% trygg på, vi prøver nye og gamle ting. Vi snakker med hverandre, forteller hva vi liker - ikke liker. Sex livet er mer eller mindre perfekt, bortsett fra at jeg ikke får orgasme under selve hovedakten. Dette er noe jeg har gått uten veldig lenge, å det er et savn. Spesielt når jeg føler at jeg har prøvd det meste. Åpent forhold, snakker godt sammen, prøver nye ting, ta det rolig. Er det fysisk mulig å ikke få orgamse? Noe i skjeden som tilsier at det er umulig?Det er sjelden fysiske grunner til at det er vanskelig eller umulig å få orgasme. De vanligste hindringene er at kvinnen ikke er opphisset nok, at klitoris ikke blir nok stimulert, eller at hun holder igjen psykisk. Selve skjeden er oftest ikke så involvert i selve orgasmen - veldig mange kan ikke få orgasme bare ved stimulering i skjeden, mens de aller fleste kan få orgasme ved stimulering av klitoris alene. Klitoris er alså nøkkelen. Veldig mange har god nytte av å bli mer kjent med hvordan klitoris fungerer, for eksempel ved å onanere, enten alene eller sammen med partneren. Hvis du klarer å få orgasme ved onani, kan du onanere først, og så kan han komme inn i deg like før du får orgasme. Hvis dere får til dette, kan han gradvis komme inn i deg tidligere, men husk at det ikke er noe unormalt i å måtte hjelpe til med hånden for å få orgasme under vanlig samleie. Ikke la dere hemme av forestillinger om at det er "bedre" eller "flinkere" å få orgasme uten slik hjelp. Forestillinger om "perfekt sex" ødelegger ofte for sex som er helt ok. Hvis du aldri får orgasme, kan det være nyttig å få sjekket hos legen om du har en eller annen form for skade, men dette er som sagt ikke så vanlig.

Normalt?

, innsendt av forvirretDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 13:08Hei. Jeg er ei jente på 14år. Forrige sommer fikk jeg mitt første kyss av en greker. Jeg hatet følelsen av å bli kysset av en gutt, men jeg tiltrekkes av andre gutter nå. Kan det ha hatt noe med gutten å gjøre? Eller kan det hende at jeg er bifil, eller homofil. Det hender at jeg tiltrekkes av jenter, men da er det ikke på samme måten som med gutter. PLEASE svar fort!Hilsen forvirretKanskje du hatet følelsen fordi du egentlig ikke var helt klar for å være så intim riktig ennå? Det kan godt hende at du ble litt skremt og syntes han ble for påtrengende. Du var jo veldig ung, så det er ikke noe rart i at du var (eller er) usikker. Når det gjelder legning, er det ikke så godt å vite. Det er mye vanligere enn de fleste tror å være "litt bifil", kanskje særlig når du er ung, men mange godt voksne oppdager også at de ikke er fullt så 100% hetero som de trodde. Prøv så godt du kan å kjenne etter inni deg hva tiltrekningen handler om. Du kan jo være tiltrukket av noen uten å være forelsket eller interessert i sex med ham eller henne.

Forhold

, innsendt av TrineDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 13:59Hei,jeg har hatt flere kjærester gjennom årene, men innser at jeg ikke klarer å holde ut i et forhold. Med en gang den andre viser sin svake side, vil jeg ut av forholdet. Jeg klarer ikke å være den "sterke". Har du forslag til hva jeg kan gjøre?I et sunt og godt forhold er det vanlig å skifte på rollene. Kjæresten din kan noen ganger trenge at du er sterk, og andre ganger er det du som trenger den andres styrke. Å definere disse rollene en gang for alle blir ganske rigid og gjør forholdet deres veldig sårbart. Hva hvis dere bygger hele forholdet på at den andre skal være sterk, og den andre så blir syk eller får et annet problem? Jeg tror du står sterkere rustet for et gjensidig forhold hvis du finner mer ut av hvorfor du ikke klarer å være den sterke. Er du redd for ansvaret? Føler du at du trenger å bli tatt vare på? En psykolog vil kunne hjelpe deg med å finne ut av dette.

Trekant

, innsendt av AnonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 14:17Dama mi spurte om eg var interessert i trekant , burde eg ta dette som ein fornærmelse?Du må nok spørre henne selv! Spør henne om hvorfor hun vil dette, og forklar hvordan du selv synes det er å bli spurt.

Nabo

, innsendt av anonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0011.06.2009 / kThursday. 14:21Jeg er blitt tiltrukket av min eldre nabo. Er dette unormalt? Hun er gift, og har 3 voksne barn. Skulle jeg prøve meg på henne?Hilsen gutt 25Det er ikke noe unormalt i å bli tiltrukket av en eldre kvinne. Om du skal "prøve deg på henne" synes jeg mest blir et spørsmål om hva du i så fall vil. Vil du ha et forhold, eller vil du bare ha sex med henne? Så lenge du er ærlig med henne om hva du vil, og går fram på en vanlig høflig måte, kan jeg ikke se at du gjør noe galt ved å "prøve deg".