KKs nye eksperter er Hanne Weie Oddli (35) og ektemannen Peder Kjøs (39), som begge er spesialister i klinisk voksenpsykologi. Hanne bør allerede vært kjent for KK-leserne. Hun har i et par år hatt en fast psykologspalte både i papirutgaven og på nett. Nå vil også Hanne svare på spørsmål om sex og kjærlighet sammen med Peder.

Les mer om kjærlighetshjelperne her

Peders faste spalte på kk.no

Hannes faste spalte på kk.no

Nettmøtet er nå avsluttet.

Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

uopplagt

, innsendt av lalaDato: 01.02.2013 / kl.13:0006.07.2007 / kFriday. 11:47Hei.jeg er gravid i uke 18 og har vært mye plaget med kvalme og oppkast. Derfor vegrer jeg meg for å gi samboeren min oralsex, redd for å brekke meg og kaste opp. Hvordan kan jeg komme over kneiken og ikke være redd for å bli dårlig?? Vil så gjerne gjøre det og det sliter på selvtilliten min når jeg vet at han liker det og jeg ikke får meg til å gjøre det:/På forhånd tusen takk for svarHer synes vi rett og slett du har feil fokus! Hvis det ikke er godt for deg, bør du ikke gjøre det. Du har lov til å kjenne etter hvilke behov du har, og når du er gravid er dette spesielt viktig. Det at du ikke orker å ha oralsex nå trenger ikke å påvirke selvtilliten din. Selvtilliten din trenes faktisk bedre når du kjenner etter hva som er bra for deg og så tar sjansen på å følge dette, enn når du presser deg selv til å følge en annens ønsker.Hanne & Peder

Svigermor...

, innsendt av AnonymDato: 01.02.2013 / kl.13:0005.07.2007 / kThursday. 12:31Jeg har noe jeg trenger å lufte for noen: Jeg er sammen med verdens beste kjæreste. Vi passer sammen på alle måter, og har det fantastisk sammen. Problemet er at jeg har vanskelig for å respektere moren hans, og vil ha minst mulig med henne å gjøre. Hun er pillenarkoman, psykisk ustabil og har alltid problemer. Min kjæreste er velfungerende og sterk, og har totalt brutt med den sosiale arven han har fått fra moren. Han har vendt det negative til noe positivt, og har skapt seg et godt liv, med utdannelse, jobb osv. Jeg synes moren er utrolig vanskelig å være i nærheten av. Hun ringer hele tiden for å få hjelp fra min kjæreste, og synes hele tiden synd på seg selv. Hun vil låne penger (som hun ikke betaler tilbake), truer med selvmord osv. Jeg synes dette er vanskelig, fordi det fører til at jeg får negative tanker overfor kjæresten min, selv om det ikke er hans problemer. Det er som om jeg begynner å lete etter de samme trekkene hos ham, og mister litt inspirasjonen i forholdet når jeg ser hva slags mor han har. Jeg blir også redd for at våre fremtidige barn skal ha sånne mennesker rundt seg, selv om vi for øyeblikket bor langt unna henne. Men jeg elsker ham virkelig, og vet at vi passer godt sammen. Jeg har snakket med ham om disse tingene, og han er enig i at dette ikke skal få prege familien vår. Likevel fyller det masse for meg. Kan dere gi noen råd til hvordan jeg skal forholde meg til dette?Når du er seriøs i et forhold prøver du å finne ut hva slags person du involverer deg i, og hva slags framtid dere kan ha sammen. Da er det helt naturlig at du leter etter alle tegn som kan si deg noe om hva du kan forvente deg. Det er litt paradoksalt at vi i vår kultur i utgangspunktet tenker indvividualistisk, men likevel blir opptatt av familie og avstamning når vi vurderer andre.Det høres ut som om dere har et godt utgangspunkt for å håndtere dette, siden dere allerede snakker sammen om hva slags forhold dere skal ha til henne. Hold denne dialogen åpen med kjæresten din. Sannsynligvis vil han gå lenger i å ha omsorg for henne enn det du synes det er grunn til. Dette er alltid et aktuelt tema i forhold til svigerfamilien. Vi har nærere følelsesmessige bånd til foreldrene våre, og kan ikke nødvendigvis bare ta avstand. Prøv å stole på at han er seg selv, og ikke en forlengelse av henne.Hanne & Peder

Uff...

, innsendt av virrevappDato: 01.02.2013 / kl.13:0008.07.2007 / kSunday. 21:48Jeg har vært så forferdelig dummsnill...Har vært sammen med kjæresten min i over et år nå, har det bra på de fleste områder, bortsett fra i senga.Han har tidvis et problem med ereksjonen, noe som har gjort at jeg har blitt sånn stå-på-jente slik at han får orgasme, og sånn for at han ikke skulle føle seg dårlig har jeg faket mine så og si hele tiden... noe som begynner å slite på meg, ikke har jeg lyst på han, ikke orker jeg at han tar på meg og jeg blir sur hele tiden. Jeg føler meg som verden verste jente... og kan ikke tro at jeg har vært så dum!!!! Har ikke hatt det sånn med andre gutter. Jeg er 26 og kjæresten min er 33. Aner ikke hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal få sagt alt til han uten å såre, og få han til å forstå at det er min feil-jente 26-virrevappDette er nettopp problemet med å fake - - du har utsatt å fortelle ham sannheten, og så har det hele blitt mye mer komplisert enn det var i utgangspunktet.Det høres ut som om du i utgangspunktet har et godt forhold til sex. Kanskje kan du ta et skritt tilbake og se om du finner tilbake til det dere hadde i begynnelsen, og så på en måte begynne på nytt igjen, men denne gangen uten "juks". Prøv å ikke se på det selv som "verdens verste jente". Du har jo ikke gjort noe galt, du har bare villet være grei og god! Det er helt greit at du prøver å snu nå, før det går så langt at det ikke er noen vei tilbake.Du trenger ikke nødvendigvis å fortelle ham at du har faket. Det holder å gi ham litt instruksjoner i hva som er godt for deg, hvordan du vil at dere skal ha det, etc. Gi ham ros og oppmuntring når han nærmer seg det du vil ha.Hanne og Peder

HATER SEX

, innsendt av FORTVILETDato: 01.02.2013 / kl.13:0008.07.2007 / kSunday. 22:19HEI. JEG ER EN JENTE SOM SÅRT TRENGER NOEN RÅD TIL HVA JEG/VI BØR GJØRE. JEG HAR VÆRT GIFT NÅ I 8ÅR OG HAR TO BARN. EKTESKAPET SKRANTER NÅ VELDIG FOR TIDEN,DA JEG ER VELDIG USIKKER PÅ HVA JEG BØR GJØRE. SITUASJONEN FRA MIN SIDE ER AT JEG IKKE LIKER SEX.I SNART FEM AV VÅRE ÅR,HAR JEG PRESSET MEG GJENNOM ETT SAMLEIE CA EN GANG I MND,OG DA GJØR JEG DET FOR AT HAN IKKE SKAL BLI SUR,OG JEG FØLER ATT MIN "JOBB" SOM KONE ER GJORT FOR EN STUND. DAGENE ETTER ETT SAMLEIE ER HAN KJEMPEGLAD,MENS JEG NÅ BEGYNNER PÅ EN NY RUNDE MED HVORDAN JEG SKAL KLARE Å "VRI" MEG UNNA,Å KLARE SKAPE DEN AVSTANDEN SOM JEG "LIKER". SOM DU OGSÅ SIKKERT SKJØNNER UT FRA JEG SKRIVER,SÅ VARER KNAPT NOK ETT SAMLEIE MER ENN TI MIN. HVA SKAL JEG GJØRE.I HODET MITT GÅR DET VELDIG PÅ Å SYNES SYND PÅ MANNEN MIN,MEN NÅ KLARER JEG SNART IKKE MER. VI HAR SNAKKET VELDIG OM DETTE IGJENNOM ÅRENE, OG PRØVER Å KOMME TIL KOMPROMISS SÅ HAN, SIER OM ATT JEG KAN "HJELPE" HAN GJENNOM EN UTLØSNING FOR EKS...MEN JEG HATER DET. JEG HATER SEX, HATER Å SE HAN NAKEN OG SLITER VELDIG MED Å SE EN REIST PENIS. JA,RETT OG SLETT SÅ FÅR JEG NESTEN PANIKK FOR ATT HAN DA VIL HA VELDIG SEX, OG ATT JEG IKKE SKAL KLARE Å VRI MEG UNNA. PRØVER HAN SEG, BLIR JEG SINNA. HAN HAR SPURT OM DET ER ANDRE MENN I BILDET,OG DET ER DET IKKE. JEG ER JO GLAD I HAN,OG TENKER IKKE PÅ Å HA LYST PÅ ANDRE MENN HELLER. TENKER PÅ ALLE MENN PÅ SAMME MÅTE. FOR MANGE ÅR SIDEN KJENTE JEG DET Å BLI KÅT VED BERØRELSE ELLER DET Å HA INTIME TANKER VED MEG SELV,MED DET ER OGSÅ BORTE. HAR PRØVD FOR MEG SELV OG MED MANNEN Å SE DIV FILMER OG SE I DIV BLADER,MEN DA BLIR TING ENDA VERRE FOR JEG SYNES DET ER STYGT OG EKKELT, MENS HAN KANSKJE TENNER. SOM DU NÅ SIKKERT HAR SKJØNT SÅ ER JEG PÅ RANDEN AV MEG SELV,OG SITTER UTEN ENERGI OG GLEDE MED HVERKEN BARNA JOBBEN ELLER TIL EKTESKAPET,DA DETTE TAR DEN MESTE AV TIDEN MIN.Ditt forhold til sex er såpass komplisert at vi tror det kan være bra for deg å prøve å finne litt mer ut av hva motviljen handler om. Folk har svært ulike ønsker og behov når det gjelder sex. Fysiologiske faktorer spiller inn - det er ulikt hvor mye seksualdrift folk har. Men også tidligere erfaringer, holdninger, oppdragelse og egne tanker og forestillinger har stor betydning. Har det skjedd noe spesielt som gjør at det har blitt så vanskelig for deg å kjenne lyst? Uansett hva årsaken er til at det har blitt slik, er det lett å komme inn i gjentakende mønstere som det er vanskelig å komme ut av. Har du fått en slags sperre som du trenger hjelp til å overvinne? Vi vil anbefale deg å søke hjelp hos en psykolog, sexolog eller et familiekontor der du bor. Du kan velge selv om du vil gå alene eller sammen med mannen din.Hanne og Peder

Alenemor

, innsendt av Forlatt?Dato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 11:30Hei! Jeg er gravid med en mann som absolutt ikke ønsker seg barn. Det var et "uhell" og han mener jeg bør ta abort. Det kommer jeg ikke til å gjøre, men det kan jo gå skeis allikevel. Lurer på hva jeg kan gjøre/si for å få ham til å forstå min situasjon? Han setter alle piggene ut og mener dette er en tragedie for alle parter - ikke minst barnet. Selv synes jeg det er en gave...Ingen kan kreve av deg at du skal ta abort. Han har vært delaktig i det som har skjedd, og må ta konsekvensene. Hvis han ikke kan være en støtte for deg i denne vanskelige situasjonen, må du rett og slett søke støtte hos andre. Det er ikke ditt ansvar å få ham til å forstå. Du kan forklare hvordan du har det, og så blir det opp til ham å forholde seg til dette. Kanskje trenger han litt tid og å prate med noen andre? Uansett er det veldig viktig at du tar ditt eget valg. Hvis du lar deg presse, kan du få store vansker med valget ditt i ettertid.Hanne & Peder

Æsj

, innsendt av Dato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 11:31Hei,Typen min har dårlig kroppshygiene, for ikke å snakke om intimhygiene. Har ellers lite å utsette på ham, men dette er et problem for meg, og det går utover sexlivet vårt. Har prøvd å hinte om saken, men han tar det ikke, og jeg synes det er vanskelig å si klart ifra. Hvordan kan jeg gjøre det uten å såre ham?Hygiene er intimt og tabu å snakke om, men det spørs om det er noen vei utenom. Hvis han ikke tar hint, må du antakelig si det åpent. Heldigvis har vi flere ulike sosiale strategier vi kan bruke til å ta brodden av delikate ting. Du kan bruke humor, du kan "liksom" ta ansvaret selv ("jeg er litt følsom for akkurat lukt..."), du kan oppmuntre ham og skryte av ham når han gjør det rette ("Mmmm, du lukter så godt i dag!"), eller du kan prøve å si det rett ut på en så vennlig og lite avvisende måte du kan. Det er i alle fall veldig dumt hvis en så enkel ting skal ødelegge så mye mellom dere!Hanne & Peder

Av og til

, innsendt av SærDato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 11:34Hei! Jeg har en kjæreste som jeg er veldig glad i. Problemet er at han vil at vi skal flytte sammen og etablere forholdet mer. Jeg synes det er deilig å bo alene og slippe "hverdagsdiskusjoner". Det plager meg litt at han ikke slår seg til ro med å holde avstand - er jeg slem som utnytter hans kjærlighet? Synes egentlig han må innfinne seg med at jeg vil ha ham "hit, og ikke lenger". Min bestevenninne mener jeg er utrolig ego og at jeg bør gjøre det slutt med ham så han kan finne en annen. Er veldig glad i ham - vet ikke hva jeg skal gjøre?Det er mange måter å organisere samlivet på, og hvis du vil være særbo, må jo bare kjæresten din forholde seg til det - - så får han eventuelt ta stilling selv til om han synes dette er ok eller ikke. Hvis du føler at du er utydelig og "later som" om du kommer til å oppfylle hans ønske, er vel ikke det så greit. Hvis du er rimelig ærlig overfor ham, har du gitt ham muligheten til å velge om han vil være sammen med deg eller ikke. Du har ikke noe ansvar for eventuelt å "fristille" ham for en som vil ha en annen form for samliv.Hanne & Peder

Hjelp

, innsendt av MammaDato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 11:47Min mann og jeg ble overrumplet midt i sexakten av vår lille sønn på fire år. Han reagerte med å hylgråte. Vi fikk raskt på oss klærne og tok oss av gutten. Prøvde å roe ham og forklare at det han så ikke var noe farlig, og at det var normalt mellom voksne som er glade i hverandre. Vi var lite spesifikke, synes han er for liten til å få forklart alt om sex nå. Han så ut til å akseptere det vi sa, men i nå dagene etterpå synes jeg å merke en skepsis fra ham mot oss. Han trekker seg liksom litt unna. I tillegg har jeg oppdaget at han forteller andre barn og voksne i nabolaget om det han så. Vil ikke be ham hold munn, for det kan kanskje skape en forestilling hos ham om at det han så var noe stygt/unormalt? Jeg frykter likevel vi kan bli satt i et dårlig lys hos naboene, og i verste fall at alt blir misforstått (incestanklager etc.). Videre er jeg redd gutten vår har tatt skade. Hva tenker dere om saken?Takknemlig for svar.For Freud var det jo selve "kjernetraumet" å bli klar over at ens foreldre har sex. Sex virker dramatisk og uforståelig for små barn, så det er god grunn til å skjerme dem. Når uhellet likevel er ute, virker det som om dere har gjort det rette. Han er for liten til å forstå, ut over at det han så ikke var vondt for noen av dere. Det er pinlig når han snakker om det han har sett til andre, men dette er sannsynligvis hans måte å bearbeide inntrykkene på, og vil fort avta, særlig når dere viser ham at dette var en normal, ufarlig hendelse. Når han har fått bearbeidet inntrykket, får en rimelig forklaring, og blir skjermet i rimelig grad framover, er det liten grunn til å tro at opplevelsen har skadet ham. Hanne og Peder

Seksuell tiltrekning

, innsendt av L.T.Dato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 12:22Er seksuell tiltrekning noe som oppstår med en gang man treffer noen, eller er det noe som kan komme over tid?Begge deler er helt vanlig!Hanne og Peder

Overrenslig kjæreste?

, innsendt av JesperDato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 12:25Hei!Samboeren min og jeg har et fantastisk fint forhold og sexlivet er det heller ingenting å si på, bortsett fra én liten ting; jeg syns hun har et noe overdrevet forhold til hygiene, for å si det sånn. Det er ikke sånn at det er nevrotisk altså, men hun dusjer som regel rett etter sex og sengetøyet skifter hun flere ganger i uka. Hun liker dårlig at jeg tar på ting før jeg har fått vasket meg eller dusjet etter sex. Sex andre steder enn i senga på soverommet er dermed uaktuelt, hun vil jo ikke "grise til" sofaen eller bilsetene. Hun er oppdratt i et strøkent vestkanthjem, og jeg merker jo at hun liker å ha det rent og pent sånn generelt, men hun er langt fra hysterisk. Skulle bare ønske hun kunne ha et mer avslappet og naturlig forhold til dét at det faktisk produseres litt kroppsvæsker og svette under sex, og at det ikke er verdens undergang om de skulle havne andre steder enn akkurat i sengetøyet. Har dere noen tips til hvordan jeg kan få henne til å slappe litt av med det, eller bør jeg bare godta at det er sånn hun liker å ha det?JesperDere har forskjellige grenser og ønsker på dette området, og det er ikke sikkert du kan eller bør gjøre så mye for å få henne til å bli annerledes. Hvis hun selv opplever å ha et problem på dette området er det best at hun selv eventuelt finner seg en terapeut - du bør i hvert fall ikke bli en slags behandler for henne.Kanskje vil hun slappe av mer etter hvert hvis du selv forsetter å lage en avslappet stemning og ikke presser henne. Kanskje du kan være en rollemodell som representerer et alternativ til det hun er vokst opp med? Deres hjem og samliv skal jo være en blanding av begges bakgrunn, ønsker, behov og måter å gjøre ting på. Hanne & Peder

Manglende lyst

, innsendt av desperatDato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 12:39Jeg har et problem som jeg har slitt med i et par år, men som nå begynner å slite både meg og min samboer helt ut... Vi har vært samboere i sju år og har ett barn hver fra tidligere forhold. Vi har det veldig bra sammen og er gode venner, men de siste årene har jeg manglet lyst på ham... Det er ikke noe i veien med hans lyst så dette er naturligvis et stort problem for oss. I de siste månedene har imidlertid lysten min begynt å komme tilbake, med desverre ikk på ham! Jeg kan ha fryktelig lyst på sex, men med en gang han nermer seg mister jeg lysten og foretrekker å tilfredsstille meg selv i steden for... De få gangene vi har sex ( en gang i mnd.eller sjeldnere)Har jeg store problemer med å fokusere på de gode følelsene og føler meg ofte forknytt, og når jeg har "gjort meg ferdig" er jeg helt uinteressert i hans nytelse og håper bare han kan bli ferdig fortest mulig. Dette merker han selvsagt og blir såret. Slik kan vi ikke ha det lenger, men jeg sliter med å ta et valg. Er det følelsene mine for ham som har forandret seg? At jeg bare har vennskapelige følelser igjen? eller er det håp for at lysten rettet mot ham kan komme tilbake? Jeg har ikke problemer med å tenne på andre menn, noe jeg ikke har levd ut, men som jeg er redd skal skje om ikke noe forandrer seg mellom oss. Jeg ser jo at vi passer kjempebra sammen på alle andre områder og at vi har skapt oss et fint liv sammen, men jeg er bare 27 år og synes det er tidlig å "gi opp" sex ... Er det håp for oss?Det er ikke så uvanlig at den seksuelle lysten forandrer retning gjennom flere års samliv. Det virker som om din lyst på en måte har blitt vendt innover og over på andre, og det kan vel være, som du sier, at mer "vennskapelige" følelser har overtatt i forhold til mannen din. Kanskje du forbinder seksuell tiltrekning mest med den første forelskelsen, og ikke har funnet plass for den i det mer "modne" parforholdet dere har nå?Vi tror absolutt at det er håp for dere. Utfordringen din blir å fokusere mer på mannen din som en hel person. Klarer du å hente fram de gode, varme følelsene for ham, uten å stresse med å finne den seksuelle lysten samtidig? Vi tror tiltrekningen kan våkne igjen, men denne gangen som del av mer sammensatte kjærlighetsfølelser, og ikke bare en forelskelse.Hanne og Peder

vond mage etter sex

, innsendt av lille megDato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 12:39Hei,Jeg og kjæresten min har et kjempebra sexliv, men i det siste har jeg fått sinnssykt vondt nede i magen etter sex.. Hva kan dette komme av? Håper på svar:) Hilsen lille meg :) Dette bør du nok spørre legen din om.Hanne & Peder

hengivenhet

, innsendt av BeskjedenDato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 12:46Jeg har et lite problem som har fulgt meg gjennom hele livet uavhengig av partnere: Under selve akten har jeg en tendens til å tenke for mye, slik at jeg har vanskeligheter med å gi meg ordentlig hen og innimellom mister fokus fullstendig. Det jeg tenker på er slikt som: Tolker jeg signalene hennes riktig, er dette for hardt/mykt, skal jeg gjøre noe annet enn det jeg holder på med etc. Det føles på et vis som om jeg har et behov for å tilfredstille partneren min som er for stort, slik at jeg delvis føler meg satt utenfor selve akten/observerer den utenfra. Konsekvensen er at min egen (og iblant hennes) nytelse blir skadelidende. Noen råd?Overdreven (selv-)refleksjon fører til at alle sosiale samspill stopper opp, for de krever jo nettopp den naturlige "flyten". Det virker som om du blir opptatt av å være "flink", og da kan du ikke hengi deg. Kan du prøve å stole mer på at du er god nok også når du går inn i situasjonen uten å observere deg selv hele tiden? Dette er ikke det samme som å være egoistisk - du kan kommunisere og være god for en annen selv om du også følger dine egne behov. Dette er mest av alt en treningssak. Prøv om du klarer å "glemme deg selv" i noen mindre krevende sosiale situasjoner og se om det går bra likevel. Etter hvert kan du gjøre det samme når du er sammen med partneren din. Det eneste som kan hjelpe deg videre er gode erfaringer med at det går bra også når du slapper av. Du må nok ut og våge!Hanne & Peder

Stopper alltid opp

, innsendt av Maria35Dato: 01.02.2013 / kl.13:0009.07.2007 / kMonday. 13:08Jeg har aldri hatt et skikkelig langvarig forhold. Møter lett nye menn som faller for meg, men når det begynner å bli seriøst backer de ut. Jeg er en helt normalt kvinne, har jobb med mye ansvar og et stabilt liv på alle vis. Savner så sårt noen å dele livet med, men lurer på hva det er jeg gjør galt når ingen vil ha meg når det kommer til stykket, det går på selvtilliten løs selv om alle jeg kjenner ser på meg som sterk og selvstendig.Du gir ikke så mye informasjon om hva du gjør, men vi kan si litt generelt om vansker med å få forhold til å vare.Mange forhold slutter å utvikle seg fordi den ene parten ikke lar den andre slippe helt inn. Hvis du holder avstand og ikke lar den andre bli ordentlig kjent med dine sterke og svake sider, vil han raskt føle seg avvist og irrelevant for deg.Tilsvarende vil forholdet vanskelig kunne utvikle seg videre hvis du ikke egentlig er så interessert i den andre som en hel person. Hvis du ikke åpner opp for å bli kjent med den andre, men forholder deg til ham ut fra forestillinger og førsteinntrykk ("Han er høy og mørk, det holder for meg")vil han føle at du ikke er så interessert.Du beskriver livet ditt som stabilt - kan det være at livet ditt er så ordnet og definert at det ikke er plass til noen partner der? En partner vil helst ikke komme til dekket bord, men må føle at også han kan bestemme hvordan dere skal ha det sammen. Dessverre kan også det å være "sterk og selvstendig" oppfattes som at du egentlig ikke trenger en partner. Klarer du å formidle at du også har behov?Det er veldig synd hvis det å være alene skal gå ut over selvtilliten din, for du trenger jo den når du skal møte noen. Du trenger tryggheten i deg selv til å stille deg åpen, vite at du selv har noe på by på, og tørre å slippe til kjærligheten.Hanne & PederLES OGSÅ:

Peders faste spalte på kk.no

Hannes faste spalte på kk.no

Peders gode råd om kjærlighet

Muchomannen er her

50 feil kvinner gjør i senga

Slik tenner du ham: guide for ulike aldersgrupper

Slik får du draget i andre runde

Fantasien om en jomfru