Spørsmål: Hjelp, jeg har Flink Pike-syndrom! Det er kjæresten min som har satt diagnosen, og jeg tror faktisk han har rett…
Sykdommen arter seg sånn at jeg alltid må være à jour med alt på jobben, jeg må gjøre alt perfekt, samtidig som jeg innerst inne ikke har tro på at jeg kan få det til. Derfor kompenserer jeg ved for eksempel å jobbe overtid uten å si det til noen, bare for å få ferdig det jeg skal uten at noen oppdager at jeg ikke har klart det innenfor arbeidstida.
Sykt, hva? Kjæresten min blir sur på at jeg prioriterer sånn, og kaller meg «ukens ansatt» og sånt. Jeg vet jo at han har rett, jeg vet det er sykt, men jeg klarer ikke å la være. Bare tanken på å ikke ha gjort jobben min bra nok gjør at jeg hyperventilerer.
Dette er ganske alvorlig, for kjæresten sier at han ikke kommer til å godta dette i lengden, særlig ikke når vi får barn. Han vil ikke at jeg skal bli som faren hans, som aldri kjente barna sine, men bare jobbet. Jeg er livredd for at han skal få rett! Finnes det noen vei ut av dette?
Lille Fiffelin
Svar: Jeg er enig med kjæresten din i at det ikke er så greit om du fortsetter slik.
Men jeg tror ikke begrepet «Flink Pike-syndrom» hjelper deg til å forbedre situasjonen. Begrepet er nedlatende og kvinnediskriminerende.
Når du jobber gratis for å få til det du mener du bør klare innenfor arbeidstiden, betyr vel dette at du ikke synes du oppfyller arbeidsgiverens forventninger. Hvis du føler at du ikke mestrer jobben din uten å kompensere på denne måten, er det stor fare for at du kan bli utbrent.
Og faktisk gjør du problemene større for deg selv nå. Arbeidsgiveren din blir vant til en innsats som du umulig kan klare å fortsette med. Du overselger deg selv når du gir inntrykk av å klare mer enn du klarer.
Du kan ikke regne med at arbeidsgiveren din skal se hvilken umulig knipe du har kommet i. Dette mønsteret er det bare du selv som kan bryte, og det vil koste deg noe.
Hvis du overselger deg selv som arbeidskraft har du ingen annen mulighet enn å prestere litt mindre, og så stå for det. Dette er ikke lett! Tør du ta sjansen på å skuffe arbeidsgiveren din?
Jeg tror at såkalt Flink Pike-syndrom ofte skyldes at kvinner gjerne oppfatter andres forventninger til dere som større enn de er, og deres egne evner som mindre. Samtidig er andres anerkjennelse veldig viktig for selvfølelsen.
Du er altså ikke alene om å føle at du må være spesielt flink. Allerede fra dere er små oppdras jenter oppdras gjerne til å se på dere selv som mindre flinke enn andre, samtidig som dere må være veldig flinke for å ha verdi.
Dere utsettes for et dobbelt krav – dere skal både være ydmyke og flinke. Slik er det ofte ikke for gutter. Vi får høre at vi er flinke, og at det er greit å bestemme selv hva som er bra nok. Gutter oppdras til å bestemme selv, mens jenter oppdras til å støtte hverandre, sørge for at alle andre har det bra og ikke framheve seg selv.
Mange kvinner møter arbeidslivet med nettopp en slik bagasje. Dere tror at arbeidsgiveren forventer mer enn hun eller han objektivt sett gjør, og at dere må være veldig flinke for å være bra nok. Mange kvinner er villige til å gjøre nesten hva som helst for å få anerkjennelse, selv om de brenner ut seg selv på veien. Dette er ikke deres egen skyld. Det er jo slik dere er oppdratt.
Jeg synes begrepet Flink Pike-syndrom er kvinnediskriminerende fordi det ligger i det at det er galt for piker å ville være flinke. Det er ikke noe galt i å ville være flink, men det kan være vanskelig å leve opp til en innbilt standard som ingen egentlig forventer at du skal oppfylle.
Rådet mitt til deg er å prøve å gå litt på tvers av forventninger som sannsynligvis ligger like mye i oppdragelsen du har fått som hos sjefen din.
Hva er objektivt sett bra nok? Og hvor mye er du selv villig til å gi, når du tar hensyn til at livet ditt skal være mer enn bare jobb?
Klarer du å bestemme selv hvor flink du har lyst til å være?
Peder Kjøs
Samlivsekspert
peder@kk.no
