Blogg

Om mat, menn og muskelkraft

Veien til et mindre slitsomt liv går gjennom kjøtt.

Publisert
Sist oppdatert
Ideen om likestilling er ikke fullstendig bortkastet på meg, men det er ikke ideen om logikk og kremmerånd heller.

«Jeg er kvinne, jeg bærer ikke.» Dette har vært mitt motto i årevis, etter at jeg for lenge siden oppdaget at så lenge man er glad i å svinge seg på kjøkkenet, har man en uslåelig valuta å handle med når man ikke er lysten på å svette og pese hver gang en IKEA-flatpakke eller syv tunge handleposer skal i hus. Jeg kjøper tjenester med stekt kjøtt.

Det er ikke det at jeg ikke kan bære ting selv. Jeg er så single at jeg har lært å klø meg selv på ryggen, og følgelig har jeg ved flere anledninger vært nødt til å slepe flyttelass og handleposer rundt i verden for egen maskin. Men jeg vil helst slippe. Dessuten er alle kompisene mine (lykkeligvis en både mangfoldig og mangesidig gjeng) sterkere enn meg, men mindre flinke til å lage mat enn meg. Og erfaring tilsier at de fleste menn, spesielt de single, liker få ting bedre enn å bli vartet opp litt. Det er duket for tidenes byttehandel.

Jeg er ikke den som holder en god idé for meg selv (selvskryt, selvskryt, selvskryt...), og blant mine kvinnelige venner har ideen om kjøttsteking som betalingsmiddel spredd seg som ild i tørt gress. En venninne av meg, som er midt inne i en omfattende oppussing av leiligheten, byttet for kort tid til seg fjerning av gammelt gulvbelegg mot biff.

Sammen med selvsamme venninne arrangerte jeg i fjor høst hva vil kalte Male Appreciation Day. 10 lykksalige menn ble møtt i døra av to kvinner i små, hvite forklær, før de ble servert whisky, tøfler og avisen. Etter proper konversasjon i stuen, spiste de seg halvveis inn i koma på tre-fire former for stekt kjøtt, før de fikk nakkemassasje og øl og mer eller mindre besvimte på sofaen. Jeg forsøker ikke å slå et slag for tilbakesteg på likestillingsfronten, men å påpeke at det å leke med kjønnsroller kan være morsomt - og slett ikke så alvorlig. Dessuten fører det til langt færre såre muskler.

Veien til mannens hjerte går muligens gjennom intelligent konversasjon, men veien til mannens muskler går fortsatt gjennom munnen. Og godt er dét. Jeg har nemlig en bod jeg skulle ha tømt.

Lill Kristin Syversen
Helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lill.kristin.syversen@kk.no


Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer