Hun ville ha perfekte pupper.For glamourmodellen Aylar Lie var puppene både drøm og butikk, hun var derfor villig til å gå gjennom voldsom smerte for å få 410 gram silikon i hvert bryst.
Men de perfekte puppene skulle også bli Aylars mareritt. Og uten at det var meningen, skremmer «drømmekvinnen» nå antakelig andre unge jenter til fornuft. Heller ikke en modellkarriere kan bygge på ren illusjon og silikon. Den 21 år gamle modellens spektakulære historie ble brettet ut i avisene: «Jeg lever med konstante smerter. Puppene er såre, iskalde og føles som to store blåmerker som gjør vondt hele tiden,» sa Aylar til VG. Komplikasjonene har vart så lenge og smertene er så store at selv legen som utførte operasjonen nå står åpent fram og sier hun bør fjerne silikonen.
Aylar mener det er «lett å bli blind for eget speilbilde» og hun advarer unge jenter mot å tro at de må ha silikonpupper for å gjøre modell-karriere.
Det er bra hun sier fra, for glam-modellen har på sitt vis troverdighet her.
Mange jenter som forstørrer brystene sine gjør det på grunn av komplekser og mangel på selvtillit. De ser drømmekvinner som Aylar fronte magasiner for menn. Å legge seg under kniven er populært som aldri før. Drømmekroppen kan kjøpes for penger. Du kan få lengre bein, ny nese, mindre fett, smalere midje, fyldigere lepper, glatt panne, svulmende biceps, større, mindre eller fastere bryster. Du kan også få utført kjønns-løft, der det gylne snitt heter stor for menn og stram for kvinner.
Markedet er i vekst verden over, prisene raser nedover – og blant mer eller mindre seriøse klinikker florerer det av useriøse sjarlataner. Kosmetisk kirurgi er ikke bare for rike og berømte lenger, «folk flest» blir hekta. Det er gått så langt nå at jenter helt ned i 12-13 års alderen ber foreldrene bla opp store summer for å fikse på kroppen. Jeg er ikke i tvil om at fjernsynssendinger i variasjoner over «extreme makeover» har vært med på å pushe dette markedet. Jeg er heller ikke i tvil om at noe av det som foregår er galskap.
Men likevel er det historier bak skjønnshetsoperasjonene vi bør pirke litt i, ikke minst fordi vi skylder våre døtre dette. Jakten på den perfekte kropp – utløses den ikke også av usikkerhet, og liten selvtillit? Er det ikke andre behov jentene søker å dekke gjennom «kjøpt lykke»?
Kirurger som legger kvinner og menn under kniven forsvarer seg nettopp med at operasjonene gir folk bedre selvfølelse. Å bare kimse av slike følelser blir for arrogant. Jeg kjenner flere godt voksne som har hatt stor glede av små og litt større plastisk kirurgiske inngrep. De har kvittet seg med noen komplekser, som var alvorlige nok for dem. Det er deres valg.
Men legene, industrien, mediene og vi som er mødre må bidra til å gi unge jenter et naturlig forhold til kroppen sin. Og vi må presse fram at de som tjener penger på skjønnhetsoperasjoner tar sitt etiske ansvar - at de setter grenser og forteller om risiko, smerter og varige skader.
Spørsmålet er jo om jakten på evig ungdom og skjønnhet er verdt alt besværet.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
