Spørsmål: Jeg hadde ingen seksuell erfaring før jeg møtte min mann. De første årene hadde vi et turbulent forhold. Mannen min reiste mye i forbindelse med jobb, og jeg vet at han ofte var utro – det har han senere innrømmet. Dette såret meg veldig og førte til at jeg i 35-årsalderen var mye ute på byen og var utro – det ble en slags hevn. Etter hvert orket jeg ikke lenger at annen min gjorde seksuelle ilnærmelser som kyssing, berøring og klemming. Jeg ga etter for hans press om samleie når han hadde drukket, men kun for husfredens skyld. Jeg ville ikke at ungene skulle våkne på grunn av bråk. Så gikk det over til at jeg nektet å ha samleie, men at jeg i stedet onanerte ham. Han syntes det var det minste jeg kunne gjøre for ham. Jeg følte meg så billig etterpå. Jeg har forsøkt å bryte med ham, men det er ikke lett. Vi fungerer nemlig godt sammen når det gjelder alt annet enn sex. Jeg har fått mitt eget soverom, men det er mest fordi jeg trenger mye uforstyrret søvn fordi jeg jobber i turnus. Vi sover likevel ofte i samme seng. Da masserer han meg og prøver seg. Hele tiden føler jeg meg som en sexbrems, og jeg liker slett ikke at han berører meg på intime steder. I de siste årene har han faktisk tatt seg veldig sammen. Han ønsker virkelig å satse på ekteskapet vårt. Han gjør alt for familien, og er veldig snill og omtenksom overfor meg. Dette gjør det vanskelig for meg å bryte ut. Jeg er glad i mannen min, men jeg har ingen seksuelle følelser for ham.Han lager god mat, er en god og lyttende samtalepartner, og han er nevenyttig og praktisk. Jeg har gått til sexolog i noen år og jeg har ikke lyst til å leve uten et seksuelt samliv, og jeg vet jo at jeg fortrenger seksuelle følelser hele tiden. Kan du gi meg noen råd? CecilieSvar: Det er sørgelig at du så sterkt misliker tilnærmelsene fra din mann, siden du ellers trives i hans selskap og setter pris på det han gjør for deg. Jeg skjønner at hanikke har gitt opp håpet fullstendig, men det undrer meg nesten at han ikke har bedt om skilsmisse. Det må vel bety at han er enda mer glad i deg og familielivet deres enn i sexlivet. Du bør tenke over hva som i lengden betyr mest for deg: sexlivet eller et rimelig harmonisk familieliv med faren til deres felles barn. Hvis sexlivet er så viktig at du er villig til å bryte opp, for så å finne deg en partner som gir deg både god sex og et harmonisk liv, så tar du selvfølgelig en stor risiko. Ledige, attraktive mannfolk som både er gode elskere og snille og omtenksomme for øvrig, vokser ikke på trær. Du har ingen garanti for at du får det du ønsker deg, men muligheten er selvsagt til stede. Før du eventuelt bryter opp, bør du derfor være sikker på at du kan trives og klare deg på egen hånd. En tenkelig løsning, som jeg på ingen måte vil anbefale, er at du skaffer deg en elsker som kan leve med at du har en mann du i utgangspunktet ikke ønsker å gå fra. Med en slik løsning risikerer du mange følelsesmessige kvaler, muligens mye dårlig samvittighet og en stadig redsel for å bli oppdaget. Det finnes også ektepar som er gift i sexløse ekteskap, men tillater hverandre å ha en elsker eller elskerinne. En forutsetning for en slik avtale, er selvfølgelig at man er helt oppriktig overfor en eventuell elsker og ikke lover mer i forholdet enn en kan holde. En annen tenkelig løsning er at du resignerer når det gjelder å ha sex med en mann og fortsetter å leve sammen med mannen din. Du kan kanskje få tilfredsstilt litt av ditt seksuelle behov ved å onanere. Jeg vil ikke gi deg et råd om hva du skal gjøre, det må du selv velge. Jeg ber deg bare tenke nøye over konsekvensene av valget ditt, slik at du ikke gjør noe du senere angrer på.Åsa Rytter EvensenSamlivsrådgiverasa@kk.no