Ved innledningen til vårens lønnsoppgjør er Gerd Liv Vallas fravær det mest slående. LOsjefen som brakk ryggen på ski i vinter, jobber hardt med å komme seg på jobb igjen, hun er sta og optimistisk. Valla er en kvinne med jernvilje.
I forhandlinger stiller hun alltid i rødt, med symbolsk makt bak kravene. Stort sett er ellers lønnsforhandlinger de grå dresskledde menns øvelse.
Om likestilling mellom menn og kvinner måles i lønnsstatistikk, ser det begredelig ut. Selv om ikke alt kan måles, har likestilling svært mye med penger å gjøre. Økonomisk uavhengighet var grunnlaget for kvinnenes frigjøring.
Men de lønnsmessige skjevhetene er der, nå som før. Bildet forsterkes av at det er så få kvinner på toppen i næringslivet, der de store pengene ruller. Det er all grunn til å regne med at forhandlingene for trøste-og-bære-bransjen blir en traust forestilling også denne våren. Spørsmålet er om vi trenger et strategisk takt-skifte.
Lenge har all likestillingsdebatt fokusert på å få kvinner inn i politiske posisjoner, lederstillinger og styreverv. Dette er veldig viktig. Men de fleste kvinner er verken ledere eller styrekandidater. De er trippelarbeidende mødre, som bare drømmer om å få lønnen og tiden til å strekke til. De er kvinner som gjerne vil ha både pengene og livet.
For å komme ut av lønnsklemma må vi også ut av gammel tankegang. Mange tror at vi ikke kan leve av å pleie hverandre eller klippe håret på hverandre. Men det kan vi jo. Norge smøres fortsatt av oljen, men i framtiden kommer kunnskap og tjenester til å erstatte den. Den internasjonale børsoppgangen de senere årene har skjedd innen medier, underholdning og reiseliv. Trendforskerne spår at helse- og velvære-bransjen snart passerer IT som vekstnæring. Klart vi kan leve av intelligent konsum. Klart vi kan leve av velferdstjenester.
I brannfakkelen «Kvinner og cash» bryter kvinnenettverket Røst opp vante forestillinger om økonomiske naturlover. Det er ikke nødvendigvis slik at vi må produsere industrivarer for å finansiere omsorgstjenester. Vi kan like gjerne gjøre det omvendte.
Eldrebølgen i Norge og Europa kan forvandle omsorg til en eksportartikkel, skriver dr.polit. Ylva Søvik. Bare ideene her representerer et visjonært løft. Når vi ser på velferd, omsorg og service som mulige vekstnæringer, endres også perspektivet på forventninger om lønn. For lønnsnivået i de typiske kvinneyrkene er et resultat av den konservative tankegangen: Først må varene produseres, så får vi råd til tjenester...
Ylva Søvik snur det hele på hodet. Etterspørselen etter omsorgstjenester i Europa vil vokse enormt i årene som kommer, når eldrebølgen slår til for fullt. I helse- og omsorgssektoren ligger det uante muligheter for kreative krefter. Blir omsorg lønnsomt, kan det også utløse et lønnsløft for kvinnejobbene.
Kanskje en liten brøkdel av bonusene som middels betalte næringslivsledere får i dag?
Bente E. Engelsland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
LES OGSÅ
