Debatten om «Tore på sporet» er i ferd med å spore av. Voksne adopterte og eksperter angriper Tore Strømøy fordi han romantiserer folks behov for å finne sine røtter. Men å hamre løs på Tore Strømøy er som å skyte på pianisten.
Det er ikke programlederen, men fjernsynsledelsen i NRK som bør utfordres på om underholdningsprogrammet står i stil med NRKs verdier, holdninger og programpolitikk. Først da kan vi få en prinsipiell debatt, og ikke bare et følelsesladet oppgjør.
Tore Strømøy gjør jo bare jobben sin som programleder. Han lager såkalt «godt fjernsyn» som trekker over en million seere i beste sendetid lørdag kveld. Hittil har vi ikke hørt noe fra ansvarlig redaktørhold på Marienlyst. Men siden NRK år etter år kjører det samme konseptet, må vi ta for gitt at NRKs ledelse fullt og helt står inne for reality-programmet.
Før ble det sendt uten nevneverdig motstand. Når debatten blusser opp nå, skyldes det at flere sterke stemmer blant adopterte i Norge forteller sin historie, på sin egen måte, uregissert. De virkelige historiene er sårere, mer kompliserte og konfliktfylte.
En av dem, Hannah Wozene Kvam, ble adoptert til Norge fra Etiopia som liten jente. Hun brukte flere år på å søke sine opprinnelige røtter og skapte selv dokumentaren «Wozene - min siste favoritt». Dokumentaren ble også sendt i NRK i 2004 - men ikke som underholdning, dette var «Fakta på lørdag».
Hva synes så hun om «Tore på sporet»?
- Jeg forstår godt at dette er «bra tv». Men for meg blir «Tore på sporet» sosialpornografi, sier Hannah Wozene Kvam.
NRK-redaksjonen gjør alt for dem som stiller opp. Det er selvsagt en gave, få har penger og krefter til å gjennomføre jakten selv. Men den adopterte er likevel uten mulighet til å kontrollere hva som skjer og uforberedt på å ha kameraene på slep i sårbare øyeblikk. De mest intime møtene blir gjennomregissert. For mange begynner historien når fjernsynssendingen er slutt. Hannah Wozene Kvam sier det tok henne tre år å bearbeide inntrykkene etter sin reise til Etiopia, selv om hun styrte prosessen selv.
TV 2s reporter Anne Weider Aasen er en annen kjent stemme som har søkt og dokumentert møtet med sitt biologiske opphav. I ukens KK bekrefter hun hvor vanskelig det var: - Hvis det bare hadde vært happy ending, tror jeg ikke dokumentaren hadde vært like interessant, sier hun
Mange har hatt glede av Tore Strømøys entusiastiske og energiske innsats for å bringe folk sammen, og det i seg selv er det ingen grunn til å kritisere. Problemet er at NRK gir inntrykk av at «Tore på sporet» er idealistisk fundert, uten det åpenbare kommersielle tilsnittet programmet har.
Alle som deltar låner faktisk ut sitt liv for å underholde det norske folk. «Tore på sporet» er verken verre eller bedre enn andre reality-show i kommersielle kanaler.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
LES OGSÅ:
på lanseringen av kk.no
