SMÅBARNSLIVET: Les Kjetil Østlis skråblikk på alle scenene som utspiller seg i en barnehagegarderobe.  Foto: NTB Scanpix
SMÅBARNSLIVET: Les Kjetil Østlis skråblikk på alle scenene som utspiller seg i en barnehagegarderobe. Foto: NTB Scanpix
Tv-serie

Scener fra en barnehagegarderobe

KKs spaltist Kjetil Østli har studert mammaer, pappaer - og seg selv.

KK.NO: - Her må neste tv-serie komme fra.

Det skriver Kjetil Østli i sin spalte i KK.

For journalisten mener han har funnet den perfekte settingen for en ny dramaserie, les bare her:

LES OGSÅ: Derfor vil han at du reiser bort

I barnehagen

Forslag til ny TV-serie: BARNEHAGEN – med fokus på voksne i garderoben. Fortelleren bør være barnehageansatte som over tid har samlet historier, og som får pengene om serien slår an.

Det var nylig, etter syv års leveringer og hentinger, jeg innså det: Garderoben er et perfekt sted! Her må neste tv-serie komme fra.

Ikke om en kreftsyk som starter metamfetamin-fabrikk i Skjåk. Ikke enda en konkurranse der man skal kjempe om å være best i å være gammeldags. Ikke enda flere sportsstjerner jeg ikke kjenner igjen og derfor ikke vet hva de engang var gode til, som nå skal overvinne hverandre i «barsk», «norsk» natur.

Men barnehagen. Ja, selveste garde­roben!

SPALTIST I KK: Journalist Kjetil Østli. Foto: Astrid Waller/All Over Press
SPALTIST I KK: Journalist Kjetil Østli. Foto: Astrid Waller/All Over Press Vis mer

Det lille rommet er stappet med parkdresser, Cherrox, tørkeskap, unger – og navneskilt som avslører trender:

Alle vil snobbe oppover og ha en touch av kulturelite. Norah med H. Emmah med H. Sarah med H. (før sluttet alt med «a», nå er «h» navnenes Tesla). Og guttene: Lucas med C nå. Marcus med C nå. Oscar med C nå.

Og alltid et barn av bohemer/gjøglere: Tara Leandra. Wolfgang. Rasmus.

Under navneskiltene: «Norah trenger bleier», «Sarah fyller tre – kun jentene er invitert», blå fotposer, Fjällräven-sekker (alle har dem), kosekluter (merke: Dinglisar) og hyller med leker barna ulovlig smugler inn.

LES OGSÅ: Derfor er kvinner trøttere enn menn

Det er her det skjer

Men rommet er også stappfullt av mikrodrama, mennesker som møtes under press.

Små komiske kollisjoner, gråt, underlig small talk og gryende vennskap (når man gir opp barnløse venner og kun vil ha venner med barn).

Det varme, lille rommet som lukter så rart er fylt med øyne som ser deg, der de perfekte leverer perfekt uten gråt og med hjerteformet agurk i matpakka, der andre kommer løpende med dårlig hår og gråtende unger, og i døra står en assistent eller pedagog og smiler, og kan notere til tv-serien.

Det er her det skjer.

Hver dag, år etter år, er jeg der. Med 1, 2 eller 3 barn. Nylig tyvlyttet jeg på to nydelige, kule mødres samtale i garderoben:

Pen mor 1: – Har dere slitt med sånn … mark i rumpa? Vi blir bare ikke kvitt dem, vi.

Pen mor 2: Vi hadde det i januar. De er sååå ekle, og de klør jo forferdelig.

De lyste etter markene, sa de, og jeg så det for meg, rumpa i været, familien rundt med lommelykt.

Dette er damer jeg smugtittet på i gamle dager på den myteomspunne nattklubben HeadOn, som tronet Quartfestivalen da den eksisterte. Praten fortsatte, nå om lus:

– Bruker dere sprayen?

– Nei, den tar jo ikke lusa, sa de på apoteket på Sagene.

– Vi er helt desperate, vi, hva er trikset? Den elektriske børsten?

– Nei, du må gjøre det på «gamlemåten». Det lukter i en uke, men det virker.

Jeg stirret på dem. De klipper seg for 2500 kroner, men må bruke lusesjampo.

Før kunne de sjekket opp Robbie Williams. Nå snakker de om kløe oppå og bak.

LES OGSÅ: Her er sannheten om menn

LIVET MED BARNEHAGEBARN: Alle som noen gang har vært i en barnehagegarderobe vil kjenne seg igjen i dette! Foto: NTB Scanpix
LIVET MED BARNEHAGEBARN: Alle som noen gang har vært i en barnehagegarderobe vil kjenne seg igjen i dette! Foto: NTB Scanpix Vis mer

Åpningsscenen

Note til de som lager tv-serien: Dette kan være åpningsscenen. Den viser to av karakterenes fall. Og at nye identiteter vokser fram. Og her kan en ny karakter dukke opp, nemlig jeg, observatøren som plutselig havnet i rampelyset.

Det skjedde i forrige barnehage. Datteren min sa infamt, mens folk sto rundt: «Hvorfor gikk du naken i skogen, pappa?»

Jeg: «Hehe, altså, jeg gikk jo ikke naken, hehe.»

Hun: «Jo, du viste rumpa til mamma, Per og meg. Hvorfor gjorde du det?»

Jeg (hvisker): «Altså, det kalles «mooning», en spøk fra ungdomstiden … glem det, vær så snill.»

Hun: «Men du gikk jo foran oss på stien lenge med buksa på knærne?»

Få også med de irriterende foreldrene som snakker med babystemme. De blir mer og mer baby. Og få med karriereforeldre som ikke stoler på barnehagen, mens de selv leverer tidligst og henter senest. Og få med misunnelsen.

Da min unge 1 var to år, sa en pappa i garderoben om toåringen hans.

– Datteren vår vil bare se Pippi på tv.

Pippi? Allerede?? Min så kun Drømmehagen og Teletubbies.

– Å! Så bra! svarte jeg, mørk av misunnelse, og bestilte Lindgren-boksen samme kveld.

Etter påskeferien sa samme pappa:

- Vi har hatt en fantastisk ferie. Sara (fantes ikke «h» da) gikk to kilometer på ski!

Jeg: «Fantastisk av en toåring!»

Men nå kontret jeg. Jeg ville vinne på elendighet.

Jeg: «Det er lite søvn om dagen. Hun våkner 05. Du skal være hard for å tåle det!»

Han: «Er det ikke bare å legge seg tidligere?»

Note til de som lager serien: Tålmodige slitere må også med. De som sitter og venter når barna nekter å ta på ytterklær. Som blir skjelt ut når barna ikke får is til middag.

Vurder å gå inn i hodet på dem mens de hører barnas jamring. Vis hva de egentlig tenker på mens de rolig snakker til barna. Vurder å gjøre dette til et dansenummer.

Man kan også lage humor av de myke fedrene. I en periode med god tid konkurrerte jeg med andre myke fedre (arbeidsledige) om å levere sist og hente først.

Det ble så ille at jeg nesten hentet rett etter at jeg leverte. I tv-serien må denne karakteren være komisk, men øm.

Håper den kommer til høsten.

Denne spalten sto på trykk i KK 12/13.

Til forsiden