Innlegg: For omtrent et år siden ble det slutt med kjæresten min, og det har jeg ikke kommet over i det hele tatt.
Jeg har rett og slett ordentlig kjærlighetssorg fortsatt. Da det ble slutt var vi enige om å fortsette å være venner. Og det har vi gjort. Han er fortsatt min beste venn, bare så synd at vi ikke klarer å være kjærester…
Av og til har vi sex, også. Vi mener egentlig at vennesex er dumt fordi det fort blir komplisert, men når vi møtes og kanskje snakker om hvordan det var før og blir sentimentale, da bare blir det sånn.
Vi er mer enn bare venner, men er ikke helt sammen, heller. Jeg har på en måte ikke lyst til å gi slipp på ham, det er fint å være «elskere», men det er vondt, også. Jeg savner ham fælt når vi ikke er sammen. Kanskje vi fungerer best som halvveis-kjærester? Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.
Anette
Svar: Det er forståelig at du gjerne vil fortsette å være venner med eksen din. Bruddet var vanskelig for deg, og det virker som om du prøver å unngå det bruddet innebærer – at han ikke er kjæresten din lenger. Dere prøver å være «bare gode venner», men det er ikke så lett når du har så sterke følelser for ham.
Jeg tror nok ikke det er så lurt å satse på en slik halvveis-løsning som dere har nå. Ulempen med å være «halvveis-kjærester» etter bruddet er at du ikke kommer videre. Du får ikke det du egentlig vil ha av ham, men klarer heller ikke å avslutte ordentlig.
Man kan si at du holder såret åpent i stedet for å la det gro. Du forlenger avslutningen, og gjør det egentlig bare mer vondt for deg selv. Så lenge du er i denne halvveis-situasjonen får du aldri gjort deg ferdig med kjærlighetssorgen din.
Det kan godt hende at du kan klare å være «bare venner» med eksen, men da er det antakelig best for deg å slutte å ha sex med ham. Sex kompliserer forholdet mellom dere, fordi sex nesten alltid gir en intimitet og vekker følelser som det ikke er plass til i et venneforhold.
Når du av og til har sex med ham, tror jeg dette gir deg håp om at det ikke skal være slutt mellom dere, likevel. Da blir du stadig skuffet og lei deg når det ikke er slik, likevel. Sannsynligvis er det heller ikke så lett å åpne seg for å bli forelsket i en annen. Mentalt er du jo på en måte «opptatt».
Peder Kjøs
Psykolog og samlivsekspert
peder@kk.no
