Spørsmål: Vi er et par i midten av 30-årene - har vært sammen siden tidlig i 20-årene. Har 3 barn sammen. I starten av forholdet hadde vi det vel som forelskede flest - yre og veldig opptatt av hverandre på alle måter - hadde mye og fantastisk sex. De første problemene begynte å melde seg etter ca 2 år - da forelskelsen begynte å gå over. Jeg hadde fortsatt et like stort seksuelt behov, men mannen min virket som han hadde sluknet. Han avviste meg og trakk seg unna. I perioder ble han sint og aggressiv når jeg ymtet frampå om sex. Det var en fryktelig frustrerende periode - og vi hadde det dårlig i forholdet pga dette. Det ble etter hvert slutt - men vi savnet hverandre, og det endte med at vi fant tilbake til hverandre. Sexen hadde en liten oppblussende periode akkurat da - men nesten like raskt ble den slukket ... Etter å ha levd i årevis på denne måten har jeg etter hvert selv også mistet lysten til å ha sex. Jeg kjenner meg aldri kåt lenger - og om vi skulle ha sex gir det meg absolutt ingenting - jeg kjennes helt død ut. Jeg som alltid har hatt store seksuelle behov klarer ikke å kjenne noe godt i det lenger. Vi har veldig sjelden sex - kanskje noen få ganger i året. Jeg føler meg så snytt. Føler jeg går glipp av det som for de fleste er en viktig del i et forhold. Jeg er glad i mannen min - han er en god far til barna, snill og godt likt av de fleste. Han har ingen annen kvinne - det kan jeg garantere - så problemet er ikke der. Han er heller ikke homoseksuell. Han har rett og slett unormalt lite lyst. Tror jeg har sluttet å ha lyst på ham, rett og slett - og dette kommer kun av hans manglende initiativ. Han viser aldri at han setter pris på meg som kvinne - og det er ikke det at jeg har latt meg forfalle og ikke har tatt vare på meg selv som er problemet. Jeg får mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, og om jeg hadde villet hadde jeg lett skaffet meg en elsker på si - men det er ikke det jeg vil ... Jeg vil ha det til å fungere i det forholdet jeg er i ... Jeg har prøvd å snakke med ham om dette, men han synes ikke det er noe å snakke om. Det virker som han synes sex er kjedelig. Jeg har sagt at det er viktig at vi tar dette på alvor - for et forhold som mangler sex står alltid i faresonen for at den andre partneren skal forelske seg i en annen part - en part som viser oppmerksomhet. Jeg føler meg fryktelig - føler vel i grunnen at skal jeg være i dette forholdet så må jeg bare akseptere at slik er det - men det har jeg ikke lyst til - kan ikke være normalt at en går gjennom et samliv nesten uten sex, vel? Det skal jo være til glede i et forhold og være med på å opprettholde følelsene i forhold til hverandre som par - som kjærester. Han har heller ingen ønsker om at forholdet skal ta slutt - det er meg han vil ha, sier han. Jeg forstår ingenting ... I et så sexfokusert samfunn som vi lever i føler jeg meg som en freak som lever i et sexløst forhold. Hadde jeg selv ønsket det hadde det jo ikke vært noe problem - men dette er ikke selvvalgt. Dette sliter virkelig på meg, og får meg til å ha negative tanker om han i andre situasjoner, også - blir på en måte grunnleggende irritert på ham.Svar: Mannen din har unormalt liten lyst på sex, og det er ikke rart at du er frustrert. Det er ille at din egen seksualitet, som har vært så viktig for deg, nærmest går i dvale. Jeg blir nysgjerrig på hva som gjør at mannen din ikke har lyst, for han hadde jo det i begynnelsen. Kan det ha noe med fødslene og småbarnsperiodene å gjøre? Det er faktisk ikke så uvanlig at menn får tenningsproblemer etter fødsler. Plutselig har sex blitt så alvorlig og komplisert, etter å ha vært en enkel kilde til nytelse og glede. Noen begynner å oppleve kona som «først og fremst mor», og klarer ikke å finne tilbake til kjæreste-siden av henne. Andre får lystproblemer på grunn av alt det innebærer å ha småbarn. Du skriver også at dere har sexen sjelden gang. Hva skjer da? Er det en liten gnist mellom dere av og til, tross alt? Går det an å gi mer liv til denne gnisten? Har sex blitt bare komplisert, eller får dere av og til tak i det som var deilig da dere var yre og veldig opptatt av hverandre? Finnes elementet av lek, varme, spenning og tenning fortsatt et sted mellom dere?Par i deres situasjon får ofte råd om å ta prestasjonspresset og hverdagsstresset ut av de intime situasjonene. Dette er tanken bak det vanlige rådet om å bare ta på og massere hverandre, uten å ha sex. Målet er å finne tilbake til sensualiteten og den gode lysten, uten at denne knyttes til forventninger og prestasjoner. Men jeg forstår av brevet ditt at du føler deg alene i dette. Det er et dårlig tegn, for øvelser med sensualitet og intimitet er bare mulige når begge synes dette er viktig. Kommunikasjonen mellom dere er kanskje ikke så god at dere klarer å finne tilbake til sexlivet dere hadde før uten hjelp. Situasjonen er alvorlig – jeg synes du bør kreve at mannen din blir med deg til en samlivsrådgiver eller sexolog, for dette klarer du antakelig ikke å løse alene.Peder KjøsPsykolog og samlivsekspertpeder@kk.noLES OGSÅ:

Derfor drømmer han om en jomfru

Kjærlighetshjelperne

Sex som dumpegrunn