Spørsmål: Jeg har et vanskelig forhold til søsteren min. Hun vet det ikke selv, tror jeg, for jeg har aldri snakket med henne om det.
Hun er veldig pen, flink og sjarmerende. Jeg synes det er flaut, men jeg føler meg rett og slett underlegen og utilpass sammen med henne. Alltid blir hun midtpunktet. Vi har egentlig et ganske godt forhold når det bare er oss to.
I fjor ble hun for første gang forlatt av en mann, og var langt nede av kjærlighetssorg. Da kom vi litt nærmere hverandre. Jeg var mye hos henne, trøstet og støttet. Men nå er alt ved det gamle igjen.
Hun har funnet en ny fantastisk mann, og har kviknet til på alle måter. Jeg skjønner ikke hvorfor hun påvirker meg så sterkt. Jeg har det i grunnen veldig bra i livet bare hun ikke er der, men straks hun dukker opp, føler jeg meg mislykket.
Jeg har mest lyst til å droppe alle sosiale sammenkomster med henne og familien. Jeg føler meg som en veldig dårlig søster. Jeg er jo glad i henne, så hvorfor unner jeg henne ikke at hun har det bra? Bør jeg snakke med henne om dette?
Hilsen sjalu
Svar: Ikke overraskende opplevde du nærhet til søsteren din i en periode da hun ikke var så ovenpå. Da følte du kanskje en slags balanse i forholdet til henne. Du kunne være sammen med henne uten å føle at du ikke nådde opp.
Vi liker å tenke at vi unner andre det beste, og er rause nok til å tåle andres suksess. Sannheten er at det ofte holder hardt. Det kan være langt lettere å være en skulder å gråte på.
Enda vanskeligere er det når den andre står oss nær, og er en vi naturlig blir sammenliknet med. Vi dyrker sjelden idoler innad i vår egen omgangskrets. Det tvinger seg gjerne inn en konkurranse i de nære relasjonene som ikke behøver å være reell, og den trenger ikke oppfattes av begge.
Vinneren er lykkelig uvitende om at hun er en trussel, men kanskje blir hun av og til såret av små syrlige stikk fra den andre. Det beste for deg ville være hvis du slapp å føle at du kjempet på samme arena som søsteren din.
Konkurransen oppleves sterkere når dere har publikum. Når dere er alene, ser du kanskje bedre hennes sårbarheter. Dette kan bety at du skal tillate deg å være mindre sammen med henne i sosiale sammenhenger, og at du primært skal snakke med henne på telefonen.
Jeg blir likevel nysgjerrig på hva du klarer å tenke og føle om deg selv og din egen verdi når du ikke har henne i nærheten. Kan det være at dere har forskjellige egenskaper og fordeler, slik at dere kan leve mer side om side enn i et konkurranseforhold Du spør om du bør snakke med henne om dette.
Det kan godt være at det ville bringe inn en etterlengtet ærlighet i forholdet deres. Likevel tror jeg du skal vurdere hva du faktisk søker å oppnå. Det er ikke alltid vi løser opp vanskelige følelser ved å være helt ærlige overfor hverandre.
I ditt tilfelle tror jeg det viktigste er at du er ærlig overfor deg selv og vedkjenner deg de mindre rause følelsene. Erkjente følelser er alltid lettere å håndtere enn dem vi forsøker å skyve unna.
Dessuten er det alltid verdt å minne om at man kan kjenne uønskede følelser uten at det betyr at man er et forferdelig menneske.
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
