Når vi inviterer venner til førjulsfest, står ofte den gode gamle bacalaoen på menyen. Jeg har tre gode grunner til å velge denne retten: Bacalaoen er en tradisjon som har gått i arv i familien. Det var morfaren min som i sin tid oppdaget kombinasjonen av klippfisk og tomater på reiser i Europa og tok med oppskriften hjem. Så er jeg ærlig talt ikke så begeistret for den egentlige julematen, som blir litt fet og tung. Det er selvsagt bare en smakssak, men når vi inviterer til fest, er det morsomst å lage mat jeg selv også brenner for. Men den tredje og viktigste grunnen til å gå for bacalao er at det gir meg tid til å være sammen med gjestene. For om det går et døgn med på forarbeidet, putrer bacalaoen seg ferdig de siste timene mens vi gjør glassene klare. Vi slipper kaving og stress. Det er det som er den store hemmeligheten bak en vellykket fest; å være med selv!Derfor er det også lett å falle for Nigella Lawsons kjøkkenfilosofi. Hun har en helt klar idé om vertskap: «Det finnes en måte å invitere venner til middag på som ikke får deg til å hate dem, deg selv, kjøkkenet og resten av verden. Matlaging er ikke scenekunst – eller burde ikke være det. Kanskje er det urealistisk å håpe at man skal bevare sinnsroen suverent gjennom hele seansen, men hvis du klarer å slappe av, er det store sjanser for at både maten og kvelden blir mer vellykket,» skriver hun. Poenget er ikke å imponere, men å få folk til å føle seg velkommen. Husk at kvelden ikke er en test på hva du er verdt, det er bare en fest. Nigella gir plass til kitsch på kjøkkenet. Også det kjennes helt ok akkurat nå, to stressuker før jul. Etter husmoren kom nemlig ikke ferdigmaten. Det er bare i Grandiosa-reklamen. Etter husmoren invaderte gourmetkokker og matmagasin-guruer kjøkkenet og skremte oss andre fra å ta i en sleiv annet enn til å slå med. Akkurat nå, i en matsnobbete tid, er det deilig med en tv-kokk som søler, som viser fram en mislykket kake på trykk, som elsker fløte og sjokolade og titler sine bøker med «fristelser» og «fest». Førjulsbacalaoen hjemme hos oss er heller ikke for matsnobber, den er bare kjempegod og sterk og basert på kjærlighet til luktene, smakene og samværet rundt bordet. Det er en hel liten prosess å få den fram, og nettopp det liker jeg. Den umiskjennelige lukten, den spanske pepperen som får gjestene til å hive etter pusten eller mer å drikke, alt dette som dypest sett ikke handler bare om mat, men om å kjenne at vi lever denne kvelden.Enda enklere kan det også gjøres, som vi viser med Nigella Lawsons småretter i ukens KK. Her er maten laget etter ta-et-glass-vin-med-en-venn prinsippet. Stå sammen på kjøkkenet og nipp til glassene mens fingermaten forberedes! Her er oppskriftene på mine favorittretter i julen:

Gravlaks med sennepssaus

Bacalao

Pinnekjøtt

Karamellpudding

Velbekomme!PS!Denne lederartikkelen kan du også lese i papirutgaven av KK, som er i salg fra mandag 11. desember. På grunn av en teknisk feil er artikkelen ikke fullstendig i bladet.Bente E. Engeslandsjefredaktørbente.engesland@kk.no