Spørsmål: Jeg trenger råd når det gjelder sosial omgang med andre. Jeg har ingen problemer med å snakke med folk så lenge jeg vet hva jeg snakker om, på jobb, i butikk eller liknende, men jeg har problemer når det gjelder «hyggeprat» i sosiale lag. Da kommer jeg nesten aldri med innspill, men kan kommentere det andre sier. Det var ett problem. Så et annet som er mye verre. Jeg gruer meg allerede til jul, for da kommer hele familien til min samboer til oss. Det går på omgang. To voksne og ett barn kommer til å overnatte. I bursdager vi har arrangert tidligere, har jeg forsøkt å kjøpe inn det meste av maten ferdig – det hjelper ikke. Jeg har spist Paralgin Forte som sukkertøy – det hjelper ikke. Jeg er kvalm, lettere hysterisk, oppfarende og usaklig mange dager i forveien, og det går selvfølgelig utover samboeren min. Jeg har et veldig høyt stressnivå, som henger igjen etter at jeg «møtte veggen» i 1999, men det må da være noe som kan gjøres? Samme problem dukker opp i info-møter og liknende på jobben når alle ansatte skal være med. Hva gjør jeg?Hilsen megSvar: Du gir en god beskrivelse av et vanlig problem i sosiale sammenhenger. Det fungerer greit så lenge du vet hva andre forventer av deg. Vanskene kommer når det ikke er opplagt hva du skal snakke om. Det er typisk at dette skjer i halvformelle sammenhenger. Du kjenner ikke de andre så godt at du føler deg helt trygg. Samtidig er de ikke så fremmede at det ikke spiller noen rolle hvordan du oppfører deg. Noen ganger blir slike problemer så hemmende at vi kan kalle det sosial fobi. Mange med sosial angst setter stor pris på sosialt samvær. Bare de er trygge. De har gjerne utpreget sosial følsomhet, og er svært oppmerksomme på andres signaler. Denne følsomheten er en styrke, men av og til blir den en hemsko. Ofte er det andres forventninger som vekker uro. Holder jeg mål? Passer jeg inn her? Ofte er det selve selvfølelsen som rammes. Hvem er jeg i forhold til de andre? Det som plager deg når du skal ha julebesøk, er kanskje det samme som plager deg når du er i andre sosiale lag. Juleferien blir som å stå på en scene. De andre iakttar deg, og du forventer kritikk. Det er ingen løsning å gå i dekning, og det hjelper ikke med beroligende medisiner. Det har du selv erfart. For at angsten skal gi seg, må du utsette deg for de ubehagelige situasjonene. Du må vite nøyaktig hva som utløser stresset for deg. Du må analysere dine egne reaksjoner og finne ut hva du frykter. Du kan aldri få fullstendige forsikringer fra andre om at du holder mål. Og fikk du det, ville du nok vri og vende på det de sa. Det er din egen holdning til deg selv du må kikke nærmere på. Bare dine egne forsikringer om at du er bra nok, kan gi deg den nødvendige tryggheten.Hanne Weie OddliPsykologhanne@kk.no