Hei jeg er ei jente på 25 år som har et problem : jeg liker ikke oral- og anal sex,jeg har aldri tent på det faktisk.Men det forårsaker problemer når jeg har et forhold.Som du forstår er det alle guttene som ønsker det (alle ønsker oralsex og i mindre grad også analsex) ,og så alle eksene mine begynte å presse meg og jeg måtte under press gi oralsex flere ganger og ha anal sex (bare få ganger heldigvis).Første gang jeg ga oralsex var jeg 21 og det var som sagt under press.Jeg bare lurer på om det er noe galt med meg,og om jeg er unormal,fordi jeg føler at jeg er den eneste som ikke liker sånne ting.Men jeg er også veldig bekymret at jeg ALDRI kommer til å finne en gutt som kan leve uten oral- og anal sex og kan akseptere meg for den jeg er. Fordi alle eksene mine enten forlot meg eller bedro meg pga jeg ikke hadde lyst på disse formene av sex (selvfølgelig MÅTTE jeg gjøre det under press av og til,men det var ikke nok for dem,de ville ha ei jente som var med på alt).Takk på forhåndMvh jente 25

Jeg er gravid med mitt første barn og alt går fint så langt, men med tanke på det store som skal skje kverner tankene om alt mulig. Mest om barnet og om jeg klarer å bli en god mor, men også bekymring for at sexlivet skal forsvinne etter at datteren vår kommer. Omtrent samtlige i vennekretsen kommer med skremselspropaganda om hvor tøft det er og at det tar flere år å komme tilbake til normalen. vi har et godt og aktivt sexliv nå og har det bra sammen, det er jo tross alt derfor vi vil stifte familie, men jeg ligger om nettene og tenker på om jeg skal klare å bære den tunge tiden jeg vet vil komme.

Jeg brøt nylig ut av et ti år langt forhold som på slutten var som is når det gjelder følelser. Nå har jeg akkurat truffet en fantastisk fyr som har gitt livet mitt ny mening, men problemet er at han vil kysse og klemme på meg hele tiden, samme hvor vi er. Jeg liker jo selvsagt å kysse osv jeg også, men blir forlegen når det skjer i full offentlighet. Han bare ler av meg og sier at vi bør vise alle at det er noen som har det bra og er gode forbilder.

Jeg har bare vært tiltrukket av menn hele livet. Er nå over 40 år. Nå er jeg singel, men har til min forskrekkelse oppdaget at jeg har begynt å få føleser for en kvinne i min nørmeste omgangskrets. Merker at jeg har samme følelser og tanker overfor henne som jeg har hatt med mennene i mitt liv. Jeg vet med 100 prosent sikkerhet at hun ikke er lesbisk og jeg har helle ringen intensjon om å få meg en kvinnelig kjæreste, men disse tankene og følelsene skremmer meg.

Hei!Jeg har en venn som nettopp har opplevd at et åtte år langt samboerskap (ingen barn) har gått i vasken. Han er min beste guttekompis, og jeg vil gjerne stille opp for ham. Har inntrykk at han ikke snakker så mye med gutta, og han syns nok det er litt vanskelig å åpne seg. Reagerer gutter annerledes på kjærlighetssorg - er det noe jeg bør ha i bakhodet? Har du noen gode tips til hva jeg kan gjøre for ham?Vi er begge i slutten av tjueåra.Takk!

Jeg er ei jente på 23 som har vært sammen med en kjempefin fyr i to år. Forrige helg ble jeg kjempefull og klart e å havne i seng med eksen fra fire år tilbake. Jeg har utrolig dårlig samvittighert, men er redd for at kjæresten min skal dumpe meg hvis jeg forteller det. Jeg er overhode ikke interessert i eksen, det var bare en skikkelig tabbe, og jeg tror ikke kjæresten min kan få vite om det hvis jeg ikke sier npoe.Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre - føler virkelig at jeg elsker kjæresten min, og angrer så intenst. Er redd for at jeg ikke er lagd for å være monogam, siden jeg ikke klarte å holde meg på matta.O.

Hei! Jeg lurer på hva symptomene for klamydia er. Hadde ubeskytta sex for et par uker siden, og begynner å bli litt nervøs.

Hei StephaneForrige helg var jeg ute med vennegjengen, og det ble ganske fuktig. Da jeg skulle på do, møtte jeg kjæresten til venninna min (han er 32, venninna mi og jeg er 27), og da han passerte meg, prøvde han seg. Han kysset meg og sa at han alltid har likt meg. Jeg ristet meg løs, og lot som ingentinmg etterpå, men episoden plager meg veldoig og jeg jeg lurer på om jeg skal si noe til venninna mi. Det var jo ingen stor sak, men jeg føler meg illojal som ikke sier det til henne. Hva bør jeg gjøre?

Jeg er gravid og har termin om to måneder, jeg bekymrer meg mye for sexlivet til mannen min og meg etter fødselen. Må man vente lenge før man prøver seg igjen? Og stemmer det at man blir mye slappere der nede, slik at vi får mindre glede av sexen? Hjelper sånne knipeøvelser etc i så fall?Takk :)

Hei!Jeg har vært sammen med samboeren min i over sju år. vi har det veldig bra sammen. Sex har aldri vært noe problem, vi er veldig samstemte. Derfor føler jeg meg litt "skyldig" når jeg tenker at jeg synes sexlivet vårt er litt kjedelig. Vi har prøvd litt forskjellige ting, leketøy, rollespill, sånne ting, men det ender jo opp med den samme sexen uansett, er bare opptakten som blir annerledes. Jeg burde vel ikke klage, samboeren min er en flott mann, og jeg får alltid orgasme, jeg skulle bare ønske at han ville overraske meg en gang...er jeg veldig egoistisk og dum som tenker sånn?

Til min store sorg kom jeg i overgangsalderen for to år siden, da jeg bare var 37 år gammel. Legen kalte dette "for tidlig overgangsalder", jeg forsto det slik at det var noe som inntreffer hos enkelte kvinner. Han hadde ikke så mye kompetanse om emnet, og jeg bor på et lite sted hvor det ikke er noen spesialist.Jeg har sluttet fred med at jeg ikke kan få det barnet jeg ønsket meg, jeg hadde jo utsatt forsøkene på å bli gravid ganske lenge uansett. Jeg taklet hetetoktene og alt som hører med. (Glad for å slippe mensen!) Men det jeg virkelig sliter med, er at sexlysten min er helt borte. Jeg har vært gift med en fantastisk mann siden jeg var 21. Vi har hatt et flott ekteskap, sånn som andre misunner. Han har vært tålmodig og veldig forståelsesfull, men jeg antar han har trodd at sexlysten min en eller annen gang ville komme tilbake. Det ser det ikke ut til at den gjør. Vi har sex kanskje 5-6 ganger i året, men jeg har liten glede av det. Det virker som om den delen av meg er helt død, og jeg skulle så inderlig ønske at det ikke var slik. Jeg savnet virkelig å ha sex og være intim med mannen min, men jeg orker ikke tanken på å gjennomføre det i praksis. Han er like gammel som meg. Jeg synes ikke jeg kan forvente at en flott mann på 39 år skal slå seg til ro med en håndfull halvhjertede samleier for resten av livet. Finnes det noe håp om at jeg kan få sexlysten tilbake? Bør jeg la ham skaffe seg en elskerinne og forsøke å takle at han er intim med en annen? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har aldri fått spesielt utbytte av sexen med samboeren min. Det er ikke ille, men jeg har aldri fått orgasme ved hans hjelp og for å være helt ærlig foretrekker jeg å onanere fremfor å ha sex med ham. Jeg kan ikke akkurat si det til ham heller. Vi har det bra på de fleste områder, men seksuelt er det bare tamt og flatt.

Jeg var dessverre så uheldig å rote meg inn i et forhold med en kvinne som ikke var frisk mentalt. tter noen få møter trakk meg ut fordi jeg skjønte at hun var veldig ustabil, men nå har hun gjort livet mitt til et mareritt med falske beskyldninger og rykteflom om at jeg er verdens største drittsekk. Hun lar seg ikke stoppe av noe og ser det tydeligvis som sin misjon å gjøre livet surt for meg. Jeg velsker mellom å bli fly forbanna og å synes synd på henne.

Jeg har vært singel så lenge nå at jeg nesten ikke kan huske hvordan det var å ha en mann. Jeg har tydeligvis mistet evnen til å holde på en fyr. Hver gang jeg møter noen jeg liker forsvinner han som dugg for solen før det er i ferd med å bli skikkelig seriøst. Jeg er over 30 år og drømmer om å stifte familie med en jeg elsker, men det er tydeligvis ingen som vil elske meg.