Spørsmål: Nå har det skjedd meg. Jeg har forelsket meg i en gift mann. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve en sånn lykke. Det kjennes fantastisk, både det erotiske og nærheten på alle plan. Vi er blitt hverandres nærmeste venn og fortrolige, vi har det utrolig morsomt sammen og kan prate om alt. Nå høres dette ut som rene idyllen, men det er det selvsagt ikke. Jeg har gått ned i vekt og merker at livskvaliteten ikke er så bra. Det er derfor jeg ber om råd. Jeg lever i et dårlig ekteskap. Barna er voksne, så jeg er villig til å gå for å kunne tilbringe mer tid sammen med ham. Han er fast bestemt på å bli i ekteskapet. Han er far og bestefar, og han sier at han kjenner så mange som er skilt, der alle vennene forsvinner og ungene vender en ryggen. Han ønsker at forholdet vårt skal fortsette. Jeg er sikker på at jeg betyr mye for ham, men det er vanskelig for meg å forstå og akseptere at han vil bli i ekteskapet sitt. Vi kan ikke
møtes ofte. Jeg lengter enormt når vi ikke er sammen, det kjennes fysisk vondt i hele kroppen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke å bryte, for da tror jeg at jeg mister all livslyst. Han er fantastisk snill og omsorgsfull, og jeg vet at vi ville få det fint sammen. Er det noen mulighet for at han vil endre standpunkt, tror du? Eller må jeg nøye meg med stjålne stunder så lenge dette varer? Har du noen råd?
Hilsen en som både er fortvilet og lykkelig
Svar: Jeg tror ikke han kommer til å forlate sin kone. Du gir ham sikkert noe han ikke får hjemme, men det han får hjemme, er bra nok til at han velger å bli. Han kan kjenne stor takknemlighet overfor kona, som har «holdt ut» med ham i mange år, og kanskje støttet ham i karrieren. Hun er mor til hans barn, og det teller mye. Forpliktelsene han har til ikke å svikte henne kan være meget sterke. Han har ikke på noen måte de samme forpliktelsene overfor deg. Han lyver ikke når han sier at du betyr mye for ham, men du har gått inn i forholdet med åpne øyne. Du visste hva du gikk til. Er du sikker på at det vil bli godt for deg å «stjele» en annen kvinnes mann? Har du tenkt over hvor mye sorg og ulykke en uønsket skilsmisse fører med seg? Hvis du vil at forholdet skal fortsette, tror jeg du bør slutte å snakke om skilsmisse og akseptere tingenes tilstand. Klarer du ikke det, bør du ta konsekvensene og gå. Er man enige om «reglene» og holder seg til dem, kan slike forhold vare i mange år. Jeg har snakket med kvinner og menn som har hatt forhold på si i årevis, og som likevel er fornøyde i ekteskapene sine. En forutsetning er at de er så diskrete at de aldri blir oppdaget. For å klare det, må de være tøffe nok til ikke å endre oppførsel på hjemmebane. Ektefeller er følsomme og får raskt mistanke hvis fraværene fra hjemmet øker, hvis sexlivet slutter å fungere, hvis mobilregningene blir astronomiske eller den utro blir grepet i løgn. En annen forutsetning tror jeg er at de stiller noenlunde på like fot og har like forventninger til det utenomekteskapelige forholdet. Dere to er ikke samstemte her. Du sier du har et dårlig ekteskap, det har trolig ikke han. Du vil gjerne gå, han vil bli. Dersom du velger å gå, blir forskjellen mellom dere enda større. Du risikerer at han blir redd og trekker seg dersom din singelstatus fører til at du presser på for å få ham til å skille seg. Et annet råd er at du kan forsøke å forbedre ditt eget ekteskap. Du har kanskje sluttet å interessere deg for mannen din, siden du er forelsket i en annen. Likevel kan du kanskje bli langt mindre ulykkelig hvis du prøver å få det så hyggelig som mulig hjemme. Dere kan ha kommet inn i en ond sirkel der begge blir mer og mer sure og vanskelige fordi dere gjensidig påvirker hverandre i negativ retning. Hvis du forsøker å være så positiv som du kan mot ham, kan det hende det skjer noe med ham som kan forbedre forholdet deres. Hvis ekteskapet ikke er til å redde og du likevel velger
å gå, så vær i alle fall sikker på at du gjør det for din egen del, og ikke fordi du håper at
din elsker skal gjøre det samme.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
