Før var sommertid for oss mediefolk en endeløs jakt på agurker. Agurksaker fylte lange uker med nyhetstørke. Men dette begrepet har definitivt gått ut på dato, eller iallfall fått en helt ny mening.
Få nyheter er så hete for tiden som nettopp agurkene - og alt annet som handler om mat, kosthold og helse. Det tok tid før mediene fanget opp hvor brennbart temaet er. Men nå koker det. Alarmerende rapporter varsler at fedme er blitt Europas største helseproblem.
Livstilsykdomer står øverst på dagsordenen i EU. Helse skaper et nytt klasseskille i Europa og vi må ikke innbille oss at Norge er noe annerledesland.
Si meg hva du spiser og hvor du bor, og jeg skal si det hvor lenge du lever. Så brutal er konklusjonen for folkehelsen her i landet. I deler av Oslo øst er levealderen for menn 69 år, på nivå med Albania, Europas fattigste land.
Tallene KK har hentet inn er egentlig ikke til å tro, men desto større grunn til å reflektere over. Mens helseeliten i Norge blir stadig sunnere og lever lenger, lider den nye underklassen i økende grad av livsstilssykdommer. Derfor er livet i bakgatene på Oslo østkant heller ingen privatsak. Men hvem bryr seg egentlig?
Nettopp i sommervarmen syder Oslo øst av liv. Her popper det opp nye og spennende utesteder overalt, kreative kafeer, innvandrersjapper med grønnsaker, urter og oljer, her får du den beste italienske espressoen. For mange politikere er også Oslo Øst et hjertebarn, en fascinerende fortelling om det flerkulturelle Norge.
Det andre bildet fortrenger vi, det er ikke noe å vise fram, det forstyrrer oss og det angår antakelig for få. Jeg kan ikke se andre gode forklaringer på hvorfor et økende klasseskille i hovedstaden får så liten politisk oppmerksomhet.
For helse og livsstil er politikk. Det er for eksempel dyrt å leve sunt. Mye av den dårligste maten er også den billigste og lett å ty til hvis du har lite penger. Hurtigmaten er enkel å lage og krever ikke stor innsats om du mangler overskudd eller sliter med helsa fra før.
Sunn mat kan derimot være medisin mot smerter, forebygge kreft og hjertetrøbbel, men det vet ikke alle. Kunnskap om sunn livsstil er nemlig også skjevt fordelt. Miljøet rundt oss betyr mye. Dårlige vaner går i arv, og slik blir fedme et problem blant barn helt ned i tiårsalderen. Foreldre og skole spiller en stor rolle for barnas framtid - og levealder. Fedme forkorter livet.
Et interessant trekk er at kvinner jevnt over lever sunnere enn menn, kanskje fordi vi fortsatt lager mye av hverdagsmaten og «må» lære oss det grunnleggende.
Regjeringen har kalt folkehelsemeldigen en «resept for et sunnere Norge». Hvis det skal bli mer enn resept på papir, krever det politisk handling og aksjon på mange nivåer.
Er det lov å håpe på noen modige løfter i innspurten av valgkampen?
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
