Ideen var jo ganske god. Senterpartiets Åslaug Haga er en praktisk politiker. Så hun slo til og krevde gratis vaskehjelp til kvinnelige politikere, og la 20 millioner i potten.
Noen dager senere viste det seg at svært mange politikere for lengst hadde fikset seg både vaskehjelp og dagmamma. «Politikerne betaler svart!» Stortingsrepresentanter og andre ledende politikere ble klint ut over flere sider i VG med sitt synderegister over svarte tjenester. Med dette druknet også Hagas forslag.
VG-oppslaget ble tross alt utløst av skandalene i Sverige, der den ene statsråden etter den andre har måttet gå på grunn av skattesnyteri. Politikermoralen er selvsagt det mest pikante og pirrende temaet her.
Menneskelig sett er vel politikere som de fleste av oss, verken kjeltringer eller dydsmønstre. Men fordi politikerne vedtar lover og regler, har de et særlig ansvar. Hvordan kan de regne med at vi skal oppføre oss ordentlig når de selv stadig tar seg til rette?
Men forslaget fra Haga var altså interessant. Hvis det ikke blir mer fart på rekrutteringen av kvinner inn i politiske verv rundt om i landet, går det 80 år før det er jevn fordeling mellom kvinner og menn. Det høres bra ut om kvinnepolitikerne kan få støtte til barnepass og rengjøring. Fortsatt er det jo slik at det er kvinner som gjør flest av de usynlige jobbene i hjemmet. Noen av oss har høy støvterskel, andre sliter seg helt ut når de rives mellom jobb og hjem.
Sponsing av vaskehjelp kan også bidra til å dempe «behovet» for å betale svart. Mange sier de ikke har råd til å betale hvitt. Jeg synes ikke dette bare er skattemessig vanskelig. Det ekleste er egentlig moralen overfor jentene som vasker, for hvilket valg har de? Vaskehjelpene gjør en viktig jobb for mange, men tjener så dårlig at de ikke vil oppgi inntekten, eller oppdragsgiver presser dem til å la være.
Uansett er det på tide å rydde opp i hva vi mener er svart og hvilke tjenester det er i orden at vi gjør for hverandre. Det må da kunne gå an at naboen maler en husvegg for meg, mens jeg passer barna til venninnen min? Blir rammene for rigide, gir folk bare blaffen.
Svart arbeid er bare delvis utslag av at skattemoralen er svekket. Mye skyldes også at lovene ikke henger helt sammen med dagens virkelighet. I Finland har myndighetene derfor innført lovlig sponsing av tjenester i hjemmet. Det kalles husholdningsfradrag, der du kan trekke fra utgifter til vasking, hagestell, handling, pass av barn og syke foreldre på skatten. Reglene er klare, og systemet fungerer.
Flere juseksperter jeg har snakket med mener vi bør vurdere å gjøre det samme her hjemme, slik at lovene blir i tråd med rettsfølelsen. Hvis det blir mer lønnsomt å betale over bordet, tror jeg også flere gjerne gjør det. Så unngår vi at respekten for skattesystemet undergraves.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
PS! Vask mindre, le mer: Et alternativ til vaskehjelp er å gi jobben til samboeren. «Jeg trekker inn mest penger, og hun holder huset», sier smågale Christine Koht i ukens portrett i bladet. Et annet alternativ er legge bort skurefilla og heller lese historien i KK om de fem herlige jentene i Queendom. God fornøyelse!
Hva mener du om svart arbeid? Si din mening i vårt forum.
