Spørsmål: Jeg står i et problem som gnager sånn i meg, og jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe det an. Jeg og min samboer har vært sammen i 1 1/2 år , vi har også fått barn. Jeg har merket en stund at han flørter med min brors kjæreste. For eksempel ved at han vil holde hennes oppmerksomhet lengre i samtaler. Han skrur på sjarmen og nærmer seg henne med masse spørsmål om henne og det hun driver med, smått og stort. Komplimentene sitter også løst. Hun virker smigret og legger ofte opp til dette ved å henvende seg til han. De gjør dette på en måte som kan virke helt uskyldig og «på tull».
Jeg merker også på kroppsspråket hans at han synes hun er fin og nok er litt betatt av henne. Det river i hjertet mitt og jeg føler meg elendig når vi treffer dem. ( og dette plager meg hver dag). Jeg tviler på at broren min har merket noe og jeg er veldig i tvil om jeg skal lage «en sak» av det ved å snakke med han om det. Har flere ganger hatt lyst.. Samme gjelder overfor kjæresten min. Jeg tror han vil føle seg kontrollert og vil se på dette som et meget lite attraktivt trekk ved meg, noe som igjen kan tære på/ ødelegge forholdet på sikt. Dessuten har vi jo ofte med dem å gjøre (selv om jeg har begynt å begrense).
Han skal feire 30-årsdagen sin om ei uke og jeg kommer ikke til å overvære festen pga babyen. Jeg er utrolig bekymret for at han skal gjøre noe i fylla og miste hemningene overfor henne, ja du skjønner sikkert... Han har ikke vært utro før og er generelt en ordentlig gutt. Har tenkt og tenkt, men vet ikke hva som blir rett å gjøre her!Ikke bare i forhold til festen, men for ettertiden. Har dere noen råd om hvordan jeg burde forholde meg til dette? Jeg vil være veldig takknemlig for svar. Jeg er så utrolig lei meg og redd.
Hilsen urolig jente og mamma
Hanne svarer:
Dette er så delikat og følsomt. En slik flørt bryter med de oppfatningene vi har av hvor grensene skal gå. Vi skal føle oss trygge innenfor familien - det er ikke her vi skal oppleve konkurranse. Når konkurransen likevel er der, er det dobbelt vanskelig å angripe den. Du kan ikke like lett ta avstand, reagere med sinne og så videre, for kanskje skal dere alle fire forholde dere til hverandre resten av livet.
Orker du å sette ord på det unevnelige? Du er kanskje grepet av skammen. Du er redd for å lage et tema som ikke egentlig er der - gjøre det større og mer virkelig ved å begynne å snakke om det. Men det er ikke sikkert du skal la deg forstumme. Vanskelige følelser og prosesser mellom mennesker kan vokse seg uforholdsmessig store hvis de får leve i det skjulte. Dette gjelder for eksempel både vonde mistanker og forbudte forelskelser. Delikate følelser kan miste litt kraft når vi tar dem fram og ser på dem i dagslys. Hvem skal du i så fall velge å snakke med først?
Du har kanskje nære bånd, og sikkert lojalitet, til både broren og samboeren din. Jeg vet ikke hvem du kan snakke mest åpent med. Hvis jeg likevel skal anbefale, holder jeg en knapp på å fokusere på den relasjonen du har til samboeren din i første omgang. Om ikke annet så for å gjøre bildet litt enklere for din egen del. Du trenger ikke nødvendigvis å beskylde ham for noe, men fortelle om dine ubehaglige observasjoner, og hva dette gjør med deg. Fortell hvor redd du er, hvor lite du ønsker å være kontrollerende, hvor vanskelig og delikat du synes hele situasjonen er.
Redselen for å virke uattraktiv kan kneble deg. Den kan gjøre at du ikke tør å lytte til stemmen inni deg. Det er i så fall synd, for denne stemmen er viktig for deg - den er din indre radar, og skal hjelpe deg til å fange opp skurr. Du har lov til å være følsom og redd. Og du har lov til å si fra. Du er i en sårbar posisjon som mor til et nyfødt barn. Du trenger å føle deg trygg.
Peder svarer:
Det er litt av en knipe samboeren din setter deg i! Jeg blir nysgjerrig på hva han egentlig holder på med. Er han virkelig forelsket i kjæresten til svogeren sin? Hvorfor kommer dette så tydelig fram akkurat nå, når du er mest sårbar? Det kan være at mannen din er i en slags krise. Han fyller 30 år, og har nettopp fått barn. Hans tid som ung og lovende er over. Nå er han udiskutabelt voksen, og far. Kanskje han er redd for alt dette innebærer, og prøver å holde fast ved forrige livsfase.
Kanskje han prøver å overbevise seg selv om at han fortsatt har alle muligheter åpne, og ikke egentlig har bundet seg. Det er kanskje forståelig at han prøver å få bekreftet at han fortsatt har draget, men det er selvfølgelig umodent. Overfor deg er dette i hvert fall helt uakseptabelt. Kanskje er det nødvendig å snakke ordentlig med ham om hva det innebærer å være familiefar, og hvilke dører han ikke lenger kan holde halvt åpne.
Jeg er enig med Hanne i at det vil være best å snakke med ham om hva du har sett, og fortelle at dette gjør deg urolig. Går det an å spørre ham direkte om han føler seg tiltrukket av svigerinnen din? Du trenger ikke å ta en krangel eller presse fram en tilståelse. Uansett om han innrømmer det eller ikke kan han ikke holde på som før når han vet at du vet.
Peder Kjøs
Samlivsekspert
peder@kk.no
Hanne Weie Oddli
Psykolog
hanne@kk.no
LES OGSÅ:
