Spørsmål: Jeg har svigerforeldre som bor på et annet kontinent. De er ikke her ofte, men når de først kommer, blir de i en måned. Vi kommer ikke spesielt godt overens, for å si det mildt, men i og med at det er en gang i året prøver jeg å holde ut.
De bryr seg om alle detaljer i barneoppdragelsen, jeg kan komme hjem og svigermor har flyttet sofaen fordi den passer bedre et annet sted mener hun og mannen min blir som en dott og tør ikke stå opp og sette familien sin først foran foreldrene.
Jeg har nesten vurdert å dra på jenteferie alene mens de er her nå i sommer, men jeg kan ikke forlate mann og to små barn i en måned fordi svigerforeldrene mine er helt pyton. Har du noen gode råd til meg, er redd jeg kommer til å klikke hvis ikke.
Svar: Dessverre kommer man ikke automatisk godt overens med noen bare fordi man er bundet sammen i familiebånd. Når dere skal være sammen i en hel måned krever dette mye tilpasning og hensyntagen fra begge parter. Hvis dere ikke skal ha en åpen konflikt krever de lange besøkene en sosial intelligens ut over det vanlige.
Svigermoren din går selvfølgelig langt inn på ditt private område når hun begynner å ommøblere stua di. Men hvis hun synes hun har «fått lov» av sønnen sin, er det ikke sikkert at hun ser at hun krenker deg.
Mannen din er uheldig, for han kommer imellom deg og foreldrene sine, og har sannsynligvis lyst til at det skal bli best mulig for alle parter. Det er ille hvis han ikke får til dette, for da kan forholdet mellom deg og svigerforeldrene dine føre til problemer også mellom deg og mannen din. Det går ut over din respekt for ham når du opplever ham som «en dott».
Det blir mannen din som må fortelle foreldrene sine hvor grensen går for deres inngripen i familien. Men hvis han skal få til dette, kan han ikke være løpegutt for deg, og bare bringe videre det du har bestemt. Du blir nødt til å diskutere dette ordentlig med ham, slik at dere kan komme fram til en noenlunde felles oppfatning. Dette blir ikke lett, for mannen din vil sikkert ønske å ta mer hensyn til foreldrene sine enn du synes er nødvendig.
Men dere må ta diskusjonen, for bare da kan du være trygg på at han vil sette grenser som du synes er akseptable. I verste fall kan han bli nødt til å ta et oppgjør med foreldrene sine, men sosialt intelligente mennesker vil vanligvis skjønne hvor streken går uten at dette må markeres så tydelig.
Det er en annen sak at dere ikke gjør det så lett for dere selv hvis foreldrene hans skal være hos dere så lenge som en måned om gangen.
Det sies jo at fisk og gjester blir dårlige etter tre dager. Kanskje foreldrene hans bør gjøre andre ting enn bare å være sammen med dere når de er her? Det er i alle fall for galt hvis du skal føle deg fordrevet fra ditt eget hjem.
Peder Kjøs
Psykolog og samlivsekspert
peder@kk.no
LES OGSÅ:
